| dc.description.abstract | I denne masterutredningen har vi analysert hvordan en eventuell inkludering av private equity (PE) og infrastruktur, vil påvirke prestasjonen til Statens Pensjonsfond Utland (SPU). I drøftingen vår har vi fokusert på sammenligning av finansielle nøkkeltall for SPUs nåværende tre aktivaklasser, i tillegg til PE og infrastruktur. Vi har imidlertid også vurdert de to alternative aktivaklassene ut fra et organisatorisk, politisk og regulatorisk grunnlag.
Våre funn tyder på at en langsiktig allokering på 5 prosent til både PE og infrastruktur, vil føre til høyere risikojustert avkastning for SPU, noe som etter vår mening forsvarer en inkludering av disse aktivaklassene. Det finnes imidlertid forskjeller innad i hver aktivaklasse, som gjør at vi foretar en mer utdypende analyse. Der presenteres resultater som medfører at vi kan være mer konkrete i vår anbefaling.
Innen PE viser vi at leveraged buyouts (buyout) virker til å være en mer attraktiv investeringsstil enn venture capital (VC). Et annet viktig moment innen PE, er nødvendigheten av å selektere de beste fondsforvalterne, ettersom funn tyder på at det er store forskjeller mellom de beste og de dårligste. Innen infrastruktur vil det være viktig å velge prosjekter med ønskede egenskaper, slik som blant annet lang tidshorisont og stabil inflasjonsbeskyttet avkastning. Det blir også viktig å sikre at allokeringen innad i aktivaklassen er veldiversifisert.
Det er sannsynlig at reguleringer av markedene vil ha innvirkning på avkastning og risiko for de to aktivaklassene, men vi kan ikke si med sikkerhet hva konsekvensene blir. Ut fra den organisatoriske analysen, mener vi SPU bør fokusere på PE-fond innen primærmarkedet. Sekundærmarkedet kan være gunstig å gå inn i, når man har opparbeidet seg tilstrekkelig erfaring. Innen infrastruktur mener vi det vil være gunstigst for SPU å foreta direkte investeringer. | no_NO |
