Med utgangspunkt i Miller-Modigliani-teoremet, hva er konsekvensen av strengere egenkapitalkrav, for norsk banksektor og samfunnet generelt? : en analyse av norsk banksektor

Abstract

Det siste tiåret har vist at risikoen ved aktivitetene i bank- og finanssektoren kan påføre vesentlige kostnader for samfunnet. På bakgrunn av dette er reguleringen også blitt strengere. Basel 3 er den nye internasjonale bankreguleringsstandarden som skal implementeres i europeiske banker fra 1.januar 2014. Regelverket blir innført noe tidligere i Norge, 1.juli 2013. Dette fører til vesentlig strengere kvalitets- og minimumskrav til egenkapital i norske, så vel som internasjonale banker. Banker er grunnlaget for økonomisk vekst i et samfunn, og dens betydning for resten av realøkonomien ble vi grusomt minnet på under finanskrisen. Fra finanskrisens utspring i USA, spredte krisen seg til hele verdens finansmarkeder. Den har deretter spredt seg til realøkonomien, og verdensøkonomien har opplevd betydelig lavere økonomisk vekst. Enkelte land, særlig i Europa, opplever for tiden negativ BNP-vekst og resesjon. Utredningen tar for seg bankenes valg av kapitalstruktur. Den forsøker å gi en intuitiv forklaring på hvorfor bankene oppfatter gjeld som mer attraktivt enn egenkapital. Videre vil den se på kostnadene ved henholdsvis løs og streng regulering av bankene, samt gi et lettfattelig inntrykk av bankenes ekstra kapitalbehov ved de nye kapitalkravene for bankene som ble lagt frem i vår. Oppgaven tar for seg kostnadene og gevinstene ved strengere egenkapitalkrav, både fra bankenes og samfunnets perspektiv. Konklusjonen er at norske banker vil oppleve høyere finansieringskostnader ved strengere egenkapitalkrav, men at gevinstene for samfunnet mer enn oppveier for dette.