Samhandlingsreformen - den kommunale betalingspliktens effekter i sykehuset : en studie av Haukeland Universitetssykehus

Abstract

Denne masteroppgaven studerer insentiv- og atferdsmessige effekter i spesialisthelsetjenesten som følge av den kommunale betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter. Dette er pasienter med behov for kommunale helse- og omsorgstjenester etter ferdigbehandling i sykehuset. Betalingsplikten ble innført som et element i samhandlingsreformen med ikrafttredelse 1.januar 2012 for å gi insentiver til behandling av pasienter på riktig omsorgsnivå. Det har vært hevdet fra flere kommuner at sykehusene skriver ut pasientene tidligere enn før, noe som medfører sykere pasienter i primærhelsetjenesten og i neste sekvens flere tilfeller av reinnleggelser og svingdørspasienter. En slik situasjon vil være samfunnsøkonomisk uheldig, og kan medføre større kostnader for samfunnet enn de potensielle positive effektene som i utgangspunktet var tiltenkt med betalingsplikten. Utredningen har en kvalitativ tilnærming, hvor dybdeintervjuer av personer i ulike stillinger ved Haukeland Universitetssykehus er benyttet for å belyse og avdekke hvilket fokus og praksis som foreligger ved sykehuset tilknyttet de utskrivningsklare pasientene. Vi har også benyttet oss av kvantitative sekundærdata for å studere utviklingen i antall utskrivningsklare pasienter og deres liggedøgn, korridorpasienter, reinnleggelser og andre aktuelle aspekter. Som følge av den kommunale betalingsplikten kan man spore nedgang i antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter, nedgang i antall korridorpasienter, og en mulig økning i behandlingsaktivitet. Kapasiteten utnyttes på en bedre måte. Betalingsplikten har medført at kommunene har blitt mer bevisst forbruket av spesialisthelsetjenesten og virkemiddelet har således fungert etter intensjonen. Helsetilstand lar seg vanskelig måle, men det foreligger ingen indikasjoner på at det foreligger en uheldig praksis fra spesialisthelsetjenestens side som bidrar til for tidlig klassifisering av pasienter som utskrivningsklare. Sykehusenes insentiver til å lempe kostnader over på kommunen synes å fremstå som begrenset, da den totale inntekten tilknyttet liggedøgnene er forholdsvis lav. Utredningen viser at betalingsplikten ikke har medført store atferdsendringer fra sykehusets side, da utskrivningsklare pasienter hadde et stort fokus også før innføringen av reformen.