| dc.description.abstract | Denne oppgaven er en empirisk oppgave hvor man har analysert i hvor stor grad norske multinasjonale bedrifter benytter seg av handelskreditter for å omdisponere kapital som svar på forskjeller i skattesatser. Dette er et felt hvor teorien er tvetydig, samtidig som det har blitt gjort lite forskning på dette området. Det er derfor svært få empiriske analyser som kan gi en entydig svar på om den reelle situasjonen samsvarer med de teoretiske modellene som man har tilgjengelig.
I denne oppgaven har man benyttet seg av et datasett fra Skattedirektoratet for å utføre den empiriske analysen. Dette datasettet inneholder den nødvendige informasjonen for at man skal kunne gjøre de analysene som vil avdekke hva som er tilfellet for norske multinasjonale selskaper. Tidligere forskning gjort av Desai, Foley og Hines Jr. (2012) på dette området har blitt gjort på amerikanske selskaper, og har indikert at man vil få økt netto arbeidskapital i jurisdiksjoner med lav skatt fordi man ønsker å omdisponere kapital til jurisdiksjoner med høy skatt. Dette er i strid med teorien til Shapiro (2006) som tilsier at datterselskaper i utlandet har insentiver til å omdisponere kapital til lav skatt land og dermed vil man få økt netto arbeidskapital i jurisdiksjoner med høy skatt.
Empirien på tall fra norske multinasjonale datterselskaper i utlandet ser ut til å støtte teorien, men samtidig er dette i strid med Desai, Foley og Hines Jr. (2012) sine resultater. Dette til tross for at man kjører de samme regresjonsanalysene. Årsaken til hvorfor man har fått forskjellige resultater til tross for at man har kjørt de samme analysene er ikke avdekket i denne oppgaven da dette ikke har vært hovedformålet. Det kan likevel være interessant å se på dette i videre arbeid. | no_NO |
