Samarbeid i roro-nærskipsfart : en studie av vertikalt og horisontalt samarbeid som virkemiddel for flytting av trafikk fra vei til sjø

Abstract

Denne masterutredningen handler om roro-nærskipsfart mellom Norge og utlandet. Nærskipsfarten taper terreng i forhold til vei, og én av tiltakene som fra mange hold foreslås bør gjøres for å stanse denne trenden er at rederiene blir mer samarbeidsorienterte. I denne oppgaven belyses og kombineres derfor temaene strategiske allianser, logistikk og roro nærskipsfart. Målet er å undersøke om økt bruk av samarbeid – vertikalt eller horisontalt – kan bedre roro-rederienes konkurranseevne. Begrepene presenteres og problematikken rundt og særegenhetene ved roro-nærskipsfarten diskuteres. Effektiv logistikk presenteres, og det vises hvordan koordinering og integrering av forsyningskjeder kan redusere ineffektiviteter, og at dette rettferdiggjør tredjepartslogistikkselskapenes eksistens. Gjennom intervjuer med roro-bransjen belyses erfaringer med, holdninger til, og muligheter for samarbeid. Også rederienes egne meninger om bransjens utfordringer utforskes. Det avdekkes at rederiene er villige til å samarbeide horisontalt med andre rederier dersom de ikke møter disse i svært hard daglig konkurranse. De hevder at deres aller viktigste konkurrent er veitransport, og at det i mange tilfeller er bedre å henvise kunder til andre rederier enn til veien dersom deres egne ruter, tider eller priser ikke passer kunden. Videre framhever rederiene at samarbeid er viktig når det kommer til å dele viktige og kostbare ressurser, for eksempel i havnene. Bransjen er enig i at det bør legges til rette for få, men svært effektive havner. Med vertikale bindinger havner roro-rederiene i et dilemma ved at de ved å danne samarbeid med noen veitransportører, kan ende opp med å miste andre kunder som misliker at rederiet knytter seg til noen av deres konkurrenter. Rederiene understreker derfor at konkurransenøytralitet er viktig. Likevel har to av fem selskaper utviklet tredjepartslogistikktjenester. Inntrykket er at den eneste måten dette kan fungere på er ved at rederiene gir en troverdig garanti for at de ikke for-fordeler eget logistikkselskap, og utredningen konkluderer med at de best gjør dette ved å skille ut slike selskaper i separate enheter. Rederiet kan dermed forbli nokså nøytralt og arbeide med å forbedre selve sjøtransporttjenestene. Videre oppfordres roro-rederiene til å fortsette å tilpasse seg samordningstiltak iverksatt av EU og norske myndigheter. Slik kan rederiene i større grad dele ressurser og bidra til mer effektive havner og gi myndighetene gode grunner til å forbedre stamveiene til og fra havnene.