Forhandlingsatferd i libanesisk arbeidsliv : hvordan forhandlinger for avtaleinngåelse og konflikthåndtering kan reflekteres av libanesisk kultur

Abstract

I denne utredningen har jeg studert forhandlingsatferd i libanesisk arbeidsliv med vektlegging av libanesiske forhandleres oppfatninger om kultur, forhandlinger og konflikt. Jeg har sett nærmere på hvordan forhandlinger for avtaleinngåelse og konflikthåndtering kan reflekteres av libanesisk kultur, ved å belyse følgende delproblemstillinger: 1. Hva kjennetegner libanesisk kultur? 2. Hva kjennetegner forhandlinger for avtaleinngåelse, spesielt med tanke på informasjonsdeling? 3. Hva kjennetegner konflikthåndtering i avtaleperioder, og hvordan avledes håndteringen av konfliktsyn? Analysen er gjennomført med utgangspunkt i teori om kultur, forhandlinger og konflikt, samt teori om kulturell påvirkning på atferd i forhandlinger og konflikt. I analysen har jeg også lagt vekt på respondentenes selvrefleksjon om kultur og kulturens betydning for atferd. Basert på dybdeintervju med libanesiske forhandlere fant jeg at forhandlinger for avtaleinngåelse og konflikthåndtering i stor grad kan reflekteres av intervjuobjektenes kultur. Det er mange kulturer i Libanon, men det er en unik forretningskultur som ikke begrenses av de andre kulturene. Jeg fant at det er et tydelig generasjonsskille med tanke på kultur, forhandlinger og konflikthåndtering. Den yngre generasjon assosierer seg med vestlige kulturer, og deres atferd er i tråd med dette. De foretrekker interessebaserte forhandlinger både for avtaleinngåelse og konflikthåndtering. Den eldre generasjon definerer egen kultur i form av religion, region og politikk. Deres atferd kan karakteriseres som en blanding av østlige og vestlige atferdstendenser. Atferden deres er mest i tråd med vestlig atferd når det kommer til samarbeid, mens den er mer preget av østlig atferd i konkurranse og konflikt. Den eldre generasjon benytter seg i større grad av unngåelse og ettergivenhet i konflikter med parter de føler inngruppe-solidaritet med, og maktbaserte strategier med parter som kun er forretningsforbindelser. Samtlige fremhever at makrokonflikter har negative økonomiske konsekvenser for arbeidslivet i Libanon, men at de gjør sitt ytterste for at disse ikke skal bidra til ytterligere konflikter i arbeidshverdagen.