Hvilke makroøkonomiske variabler kan varsle finansielle kriser i Norge? : en empirisk tidsserieanalyse av sammenhengen mellom BNP og andre makrovariabler mellom 1880 og 2011
Abstract
Denne utredningen undersøker en rekke makroøkonomiske variablers evne til å varsle historiske finansielle kriser i Norge. Variabler som varsler historiske kriser anses som relevante indikatorer for mulige kriser i fremtiden.
Med finansiell krise menes en krise som omfatter både finansmarkeder og realøkonomien. Perioden som analyseres er 1880 til 2011, som omfatter seks finansielle kriser. Dette er Kristianiakrakket, etterkrigsdepresjonen, parikrisen, den store depresjonen, bankkrisen og finanskrisen. På grunn av den korte tiden mellom etterkrigsrepresjonen og parikrisen, defineres disse i denne utredningen som én kriseperiode.
Det teoretiske rammeverket for utredningen er Minsky og Kindlebergers modell og teori for typiske kriseforløp. Disse vektlegger spesielt økning i monetære størrelser som årsaker til at kriser oppstår i økonomien. Derfor anser vi det som særlig relevant å undersøke penge- og kredittmengdens sammenheng med den økonomiske aktiviteten, målt ved bruttonasjonalprodukt (BNP). Andre makroøkonomiske variabler som analyseres er: boligprisindeks, bruttoinvesteringer, privat konsum, import, børsindeks, rente og konsumprisindeks.
Variablene er oppgitt i årlige observasjoner og blir analysert både som reelle og nominelle størrelser. Med unntak av renten, er alle variabler omgjort til sykelutslag, som viser prosentvis avvik fra trend. For å undersøke de ni makroøkonomiske variablenes sammenheng med BNP, benyttes grafiske fremstillinger, korrelasjonsanalyser og regresjonsanalyser.
Resultatene våre bekrefter i stor grad Minsky og Kindlebergers modell og teori. Vi finner at både nominell penge- og kredittmengde har fungert godt som varsel på historiske kriser i Norge. På grunn av perioder med sterk inflasjon eller deflasjon, finner vi mindre støtte for at disse monetære størrelsene i reelle verdier har fungert som varsel på kriser. Videre finner vi at både bruttoinvesteringer, boligprisindeksen, import og privat konsum i reelle og nominelle størrelser typisk har økt forut for de norske finansielle kriseperiodene. Hvorvidt nominelle eller reelle størrelser er de beste konjunkturindikatorer, varierer mellom disse variablene. Vi finner til slutt noe støtte for at realrenten er egnet som varsel på kriser.