| dc.description.abstract | Formålet med denne masterutredningen er å beregne hvordan den samtidige innføringen av pensjonsreformen og tilpassede skatteregler har påvirket nåverdien av framtidige netto pensjonsutbetalinger, både samlet og isolert. Analysen er basert på datamateriale hentet fra NSD sitt ”FD-Trygd - 20-prosentsutvalg". Datamaterialet er brukt til å simulere individers inntektshistorikk for deretter å beregne opptjening av pensjon etter nye og gamle opptjeningsregler, og nåverdien av framtidige pensjonsutbetalinger under nye og gamle skatteregler. Hovedfunnene fra analysen viser at de nye pensjonsreglene i gjennomsnitt for utvalget reduserer framtidige netto pensjonsutbetalinger med om lag 2 050 000 kroner, mens de nye skattereglene øker nåverdien av pensjonsutbetalingene med om lagt 425 000 kroner. Effekten varierer med nivå på inntekt og antall år med pensjonsopptjening. Det er individene med flest opptjeningsår som kommer best ut etter endringene, noe som skyldes at de nye opptjeningsreglene skaper en sterkere sammenheng mellom yrkesaktivitet og pensjonsopptjening gjennom overgangen fra besteårsregelen til alleårsregelen. Videre varierer effekten med kjønn, utdanning og næring. Differansen mellom kjønn skyldes en kombinasjon av valg tatt gjennom livet og at menns lønn i gjennomsnitt er høyere enn kvinners lønn. Et av formålene med innføringen av pensjonsreformen og de tilpassede skattereglene var å øke insentivene til å stå i arbeid også etter uttak av pensjon. Vi finner at det med nye pensjons- og skatteregler er mer lønnsomt å arbeide etter uttak av pensjon, sammenlignet med gamle pensjons- og skatteregler. | nb_NO |
