Konsekvenser av økte kapitalkrav for norske bankers kapitalkostnad
Abstract
Finanskrisen avdekket at en rekke banker opererte med svært lav kapitaldekning og at dette
økte risikoen i det finansielle systemet. For å redusere risikoen for finanskriser i fremtiden har
regelverket Basel III blitt vedtatt innført i EU og EØS. Basel III stiller blant annet økte krav til
kapitaldekningen i bankene. En rekke markedsaktører har uttalt at de nye kravene vil medføre
dyrere finansiering for bankene, og at dette vil få konsekvenser for utlånsrenten.
I denne oppgaven drøftes det om påstandene fra finansnæringen har støtte i økonomisk teori.
Effekter som kan påvirke bankenes finansieringskostnader deles opp i kostnader knyttet til å
øke kapitaldekningen og kostnader knyttet til å ha et permanent høyere nivå på
kapitaldekningen.
Kostnadene knyttet til økning av kapitaldekningen vil trolig være lave for norske banker. For
de fleste bankene vil det ikke være nødvendig å gjennomføre emisjoner som kan påvirke
markedsverdien til banken negativt.
Vurderingen av om permanent høyere kapitaldekning påvirker bankenes kapitalkostnad
drøftes med utgangspunkt i teoriene til Miller og Modigliani. Deres teorier tilsier at under gitte
forutsetninger vil en banks finansieringsstruktur ikke påvirke kapitalkostnaden. Enkelte av
disse forutsetningene brytes imidlertid for banker.
Deretter estimeres effekten de nye kapitalkravene vil ha på det veide avkastningskravet til
norges største bank, DNB. Økningen i DNBs veide avkastningskrav estimeres til å være
mellom 18 og 29 prosentpoeng. Videre vurderes hvordan effekten på kapitalkravet vil variere
for ulike typer banker.
Til slutt drøftes hvordan de økte kapitalkravene kan påvirke konkurransen i bankmarkedet. Det
kommenteres at det trolig ikke vil vokse frem et stort skyggebanksystem, fordi reguleringen i
Norge sikrer at det meste av utlånsvirksomhet blir underlagt tilsyn og kapitalkrav.
Konkurransen fra filialer av banker med hovedkontor andre steder i Norden vil trolig bli
tøffere. De nye reguleringene vil også kunne få betydning for styrkeforholdet mellom store og
små banker.