Bruken av regnskapsbaserte styringsverktøy i sykehus : en casestudie av avdelinger og klinikker ved Haukeland universitetssykehus

Abstract

Hovedtemaet i denne masterutredningen er bruken av regnskapsbaserte styringsverktøy ved avdelinger og klinikker på Haukeland universitetssykehus. Målet med utredningen er å besvare følgende problemstilling: ”Hvilke regnskapsbaserte styringsverktøy brukes på nivå 2 ved Haukeland universitetssykehus, og hvilke funksjoner har disse verktøyene?” Problemstillingen belyses gjennom casestudie hvor vi har intervjuet respondenter fra fag- og serviceavdelinger. Temaet undersøkes fra både mellomlederne og controllerne sitt perspektiv. Ved hjelp av normativ og deskriptiv teori forsøker vi å analysere våre viktigste funn. Det fremkommer at enhetene utelukkende benytter seg av tradisjonelle verktøy som budsjett, avviksanalyser og enkle kalkyler. Med unntak av verktøy som har likhetstrekk med balansert målstyring gjør ingen av avdelingene og klinikkene bruk av innovative verktøy. Empiriske funn viser at de tradisjonelle regnskapsbaserte styringsverktøyene i all hovedsak brukes for å forklare ressursbruken. Dette kan tyde på at legitimering er de tradisjonelle regnskapsbaserte verktøyenes viktigste funksjon. Bruken av budsjett kan forklares med utgangspunkt i teori om tvangsgenerert isomorfisme. Det ligger en klar forventning fra ledelsens side om at enhetene utformer et eget årsbudsjett, og bruken av budsjett gjør at enhetene fremstår som legitime. Avdelingene og klinikkene bruker avviksanalysene til å forklare sitt ressursbruk ovenfor sykehusledelsen, og mindre som rettesnor i den daglige driften. Vi finner at initiativet til å ta i bruk kalkyler oppstår lokalt i enhetene. Enhetene bruker kalkyler som et verktøy for å vise sykehusledelsen at ressursene blir brukt på en god måte, for å fremstå så legitim som mulig. Vi finner noe ulik bruk av verktøyene mellom enhetene. En forklaring kan være forskjell i kunnskap og interesse hos controller og mellomleder. Dermed finner vi at ulik bruk ikke skyldes strukturelle forskjeller mellom fag- og serviceavdelinger.