Bruken av regnskapsbaserte styringsverktøy i sykehus : en casestudie av avdelinger og klinikker ved Haukeland universitetssykehus
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/218618Utgivelsesdato
2014Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master Thesis [4490]
Sammendrag
Hovedtemaet i denne masterutredningen er bruken av regnskapsbaserte styringsverktøy ved
avdelinger og klinikker på Haukeland universitetssykehus. Målet med utredningen er å
besvare følgende problemstilling:
”Hvilke regnskapsbaserte styringsverktøy brukes på nivå 2 ved Haukeland
universitetssykehus, og hvilke funksjoner har disse verktøyene?”
Problemstillingen belyses gjennom casestudie hvor vi har intervjuet respondenter fra fag- og
serviceavdelinger. Temaet undersøkes fra både mellomlederne og controllerne sitt
perspektiv. Ved hjelp av normativ og deskriptiv teori forsøker vi å analysere våre viktigste
funn.
Det fremkommer at enhetene utelukkende benytter seg av tradisjonelle verktøy som budsjett,
avviksanalyser og enkle kalkyler. Med unntak av verktøy som har likhetstrekk med balansert
målstyring gjør ingen av avdelingene og klinikkene bruk av innovative verktøy.
Empiriske funn viser at de tradisjonelle regnskapsbaserte styringsverktøyene i all hovedsak
brukes for å forklare ressursbruken. Dette kan tyde på at legitimering er de tradisjonelle
regnskapsbaserte verktøyenes viktigste funksjon. Bruken av budsjett kan forklares med
utgangspunkt i teori om tvangsgenerert isomorfisme. Det ligger en klar forventning fra
ledelsens side om at enhetene utformer et eget årsbudsjett, og bruken av budsjett gjør at
enhetene fremstår som legitime. Avdelingene og klinikkene bruker avviksanalysene til å
forklare sitt ressursbruk ovenfor sykehusledelsen, og mindre som rettesnor i den daglige
driften. Vi finner at initiativet til å ta i bruk kalkyler oppstår lokalt i enhetene. Enhetene
bruker kalkyler som et verktøy for å vise sykehusledelsen at ressursene blir brukt på en god
måte, for å fremstå så legitim som mulig.
Vi finner noe ulik bruk av verktøyene mellom enhetene. En forklaring kan være forskjell i
kunnskap og interesse hos controller og mellomleder. Dermed finner vi at ulik bruk ikke
skyldes strukturelle forskjeller mellom fag- og serviceavdelinger.