Innkjøpssamarbeidet mellom ICA og NorgesGruppen : har argumentene støtte i økonomisk litteratur?

Abstract

Den 14. januar 2013 offentliggjorde Ica og NorgesGruppen at de hadde inngått en samarbeidsavtale som innebar felles innkjøp og distribusjon. Siden avtalen ble offentliggjort har de fire store paraplykjedene og Konkurransetilsynet fremmet sine argumenter i saken. De fleste av disse argumentene omfatter hvilken effekt innkjøpssamarbeidet vil ha på sluttbrukerprisene. Denne utredningen analyserer om disse argumentene har støtte i økonomisk litteratur. Utredningen starter med en kort presentasjon av den historiske utviklingen og dagens forhold i dagligvarebransjen. Deretter oppsummeres argumentene til de ulike partene. I teoridelen presenteres teori for selgermakt, henholdsvis ensidig og kollektiv selgermakt. Videre gjør jeg rede for de to hovedtilnærmingene til kjøpermakt, monopsonimodellen og forhandlingsmodellen. Til slutt presenteres vannsengeffekten og teori for redusert konkurranse gjennom innkjøpssamarbeid. Teoridelen danner utgangspunktet for å analysere argumentene til de ulike partene. Analysen starter med hovedargumentet til Ica, som mener at innkjøpssamarbeidet vil bidra til at de bedrer sine innkjøpsbetingelser og på den måten bidrar til lavere sluttbrukerpriser. Videre analyseres det om Reitangruppen har støtte i litteraturen for at innkjøpssamarbeidet fører til en vannsengeffekt, og om NorgesGruppen får så stor markedsmakt at de kan utøve ensidig selgermakt. Utredningen analyserer også om Konkurransetilsynet har støtte for at innkjøpssamarbeidet vil redusere konkurransen mellom Ica og NorgesGruppen, og om innkjøpssamarbeidet vil øke sannsynligheten for stilltiende samarbeid i bransjen. Avslutningsvis tar jeg for meg hvordan prissettingen i dagligvarebransjen foregår i praksis og sammenligner dette med teorien for kjøpermakt. Basert på analysen konkluderer jeg med at det eneste argumentet som har støtte i økonomisk litteratur er at innkjøpssamarbeidet vil redusere konkurransen mellom Ica og NorgesGruppen. Derimot viser prisingen av dagligvarer i praksis at Ica kan ha rett i at innkjøpssamarbeidet vil redusere sluttbrukerprisene, selv om argumentet ikke har støtte i økonomisk litteratur.