| dc.description.abstract | I denne utredningen belyses hvilken effekt Robek-registrering har på norske kommuners økonomi og tjenesteproduksjon. Å bli registrert i Robek innebærer at kommunens budsjetter, låneopptak og langvarige låneavtaler må godkjennes av Fylkesmannen (Borge & Rattsø, 2002). Ved hjelp av empiriske undersøkelser vises hvilke budsjettposter kommunene kutter, hvilke sektorer som blir prioritert og hvordan effektiviteten og tjenesteproduksjonen i kommunene påvirkes.
Utredningen finner at de største kuttene kommer i driftsutgiftene, under kjerneoppgavene grunnskole og helse og omsorg. Av andre oppgaver er det administrasjonspostene som i hovedsak kuttes. Innsparingene kommer i stor grad gjennom reduserte lønnsutgifter. Første del av analysen tyder på at det kuttes der det er mest å hente, nemlig i de største budsjettpostene. I tillegg kuttes det over hele linjen innenfor bruttoinvesteringer, som følge av at Fylkesmannen begrenser lånetilgangen.
Analysen av budsjettandelene viser at kommunene gjør en gjennomgående prioritering av kjerneoppgavene fremfor andre oppgaver når de havner i Robek-registeret. Til tross for store kronekutt i kjerneoppgavene, blir budsjettandelene økt eller holdt stabile. Bildet er noe nyansert når det kommer til investeringer hvor de nedprioriterer barnehager, og samtidig prioriterer andre oppgaver (vann/avløp/renovasjon) som er sterkt regulert.
Resultatene av effektivitetsanalysen viser at norske kommuner blir mer effektive i tjenesteproduksjonen innenfor sine kjerneområder når de havner i Robek. Dette fordi kommunene klarer å opprettholde sin tjenesteproduksjon samtidig som gjør store utgiftskutt i kjerneoppgavene. Målet på tjenesteproduksjonen er imidlertid ikke omfattende nok til å konkludere med om det skjer effektivitetsendringer innenfor andre oppgaver. | nb_NO |
