Skandinaviske finansinstitusjoners offshoring : hvor gjennomtenkt er det?
Abstract
Formålet med denne masterutredningen er å undersøke hvor bevisste skandinaviske finansinstitusjoner er på kostnader og risiko som offshoring kan innebære. Undersøkelsen baseres på semi-strukturert intervju med fire representanter fra ledende skandinaviske finansinstitusjoner som praktiserer offshoring til Baltikum (hovedsakelig Litauen). Vi har valgt å anonymisere selskapene av hensyn til mulig gjenkjennelse og informantenes identitet. Det tas utgangspunkt i økonomisk teori, generell teori om fenomenet offshoring og utvalgte rapporter om finansbransjens erfaringer. Oppgaven ser utelukkende på aktørenes offshorede enhet og ser dermed bort ifra virksomhet i Skandinavia. Undersøkelsens resultat støtter vårt teoretiske grunnlag om bruk av fulleide enheter, offshoring av back office-prosesser samt utnyttelse av en lokasjons lønns- og utdanningsnivå. Dette er uavhengig av hvor langt aktørene har kommet i sin offshoring. Et selskap kan aldri være sikker på offshoringens utfall grunnet prosessens kompleksitet, men vi finner at deres eksisterende utgangspunkt i Baltikum gjorde de mer bevisste på potensielle utfordringer som kan oppstå. Videre finner vi at aktørene likevel har opplevd uforutsette kostnader underveis. Dette kan skyldes mangler ved deres analyser i forkant av offshoringen eller det faktum at ikke alt kan forutses. Utover dette viser den kulturelle likheten og geografiske nærheten til Baltikum at utfordringer tilknyttet ledelse kan bli redusert, men at dette igjen avhenger av ledelsens sammensetning. Kommunikasjon ut i organisasjonen har blitt vektlagt for å redusere den interne motstanden i hjemlandet.