Bygg- og anleggsbransjen - behov for oppussing? : en kvalitativ studie av transaksjonskostnader og relasjoner i den norske bygg- og anleggsbransjen

Abstract

Denne utredningen tar for seg relasjoner i den vertikale verdikjeden i bygg- og anleggs-bransjen, med fokus på byggeprosessens tidligfaser. Utredningen er basert på en kvalitativ studie, hvor datagrunnlaget består av intervjuer og eksisterende litteraturgjennomgang. Målet med utredningen er å undersøke hva som er verdipotensialet knyttet til bedre arbeid i prosjekters tidligfaser, og hvorfor dette verdipotensialet ikke virker oppnåelig slik bransjen er organisert i dag. Kjernen i forskningsspørsmålet er nettopp hvorfor det oppstår et avvik mellom faktisk og optimal organisering av verdikjeden. Problemstillingen består av å forklare avviket ved å vurdere verdikjeden ut i fra et transaksjonskostnadsperspektiv. Hypotesene som undersøkes er hvorvidt det eksisterer hold-up problemer i verdikjeden, og hvorvidt det foreligger insentiver for de ulike aktørene til å yte høy innsats når de involveres i prosjektets tidligfaser. Oppsummert viser utredningen at det er et stort verdipotensial knyttet til å involvere relevante aktører, som også deltar i gjennomføringen av prosjektet, i prosjektets tidligfaser. Slik involvering bidrar til en bedre prosjektplan og virker å være hoveddriveren i utvikling av nye konsepter og løsninger. Denne organiseringen virker imidlertid vanskelig å oppnå i praksis på grunn av både hold-up og gratispassasjerproblemer i prosjektorganisasjonen, og dette kan bidra til å forklare den svake utviklingen i bygg- og anleggsbransjen. Tradisjonelle kontrakter løser heller ikke problemet, ettersom det er svært vanskelig å spesifisere arbeidet som gjennomføres i tidligfasene, og også vanskelig å måle rimeligheten av kontraktsprisene som forhandles frem. Både hold-up problemet og gratispassasjerproblemet kan beskrives som et fangenes dilemma, hvor gjentatte relasjoner i markedet i utgangspunktet bør løse den suboptimale tilpasningen, ettersom det ser ut til å være en ganske klar kostnad knyttet til opportunistisk atferd. Imidlertid utgjør handelen mellom ulike aktører en relativt liten andel av hverandres totalhandel, og det virker heller ikke å være noe marked for omdømme. Samlet sett bidrar dette til at den spillteoretiske løsningen ikke ser ut til å fungere i praksis.