| dc.description.abstract | Denne oppgaven omhandler en analyse av investorers timingevne i norske aksjefond
for perioden juni 1999 til desember 2013.
Vi har benyttet oss av månedlige data for netto tegning og forvaltningskapital, mottatt
fra Verdipapirfondenes forening (VFF), som grunnlag for analysen. For å undersøke
timingevnen til investor har vi sammenlignet investors og fondenes avkastning. Vi har derfor
regnet ut tidsvektet avkastning for fondene og pengevektet avkastning for investorene.
Prestasjonsgapet, som er differansen mellom tidsvektet og pengevektet avkastning, sier oss
noe om timingevnen til investor. Positivt prestasjonsgap indikerer god timingevne, mens et
negativt prestasjonsgap indikerer dårlig timingevne.
Vi har delt fondene inn i ulike grupper for å undersøke om fondenes alder, størrelse
eller prestasjon har noe å bety for investors timingevne. Fra 2006 ser vi på ulikheter i
timingevne blant kundegruppene norske personkunder, norske institusjonskunder og
utenlandske kunder.
Hovedfunnet fra analysen er at vi ikke finner noen bevis for at den gjennomsnittlige
investoren oppnår meravkastning utover fondenes avkastning ved å time kjøp og salg av
fondsandeler. Prestasjonsgapet er likevel konsekvent høyest for kunder i de fondene med
lavest gjennomsnittlig forvaltningskapital, selv om dette resultatet ikke er statistisk
signifikant. Kundene i de eldste fondene ser ut til å ha et positivt signifikant prestasjonsgap
på 1,81 % per år i perioden 1999-2013, noe som er i strid med tidligere forskningsresultater.
Kunder som valgte fondene med høyest prestasjonsmål (α) i perioden 2006-2013, har
dessuten et signifikant positivt prestasjonsgap på 1,72 % per år.
Ved analyse av ulike kundegrupper finner vi ingen signifikante forskjeller. Det ser
imidlertid ut til at utenlandske kunder er dårligere til å time markedet enn både norske
person- og institusjonskunder. | nb_NO |
