Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorErlingsson, Niels Jakob
dc.date.accessioned2014-10-01T08:42:59Z
dc.date.available2014-10-01T08:42:59Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/222470
dc.description.abstractKostnadsstrukturen i tiltak motivert av kommunal medfinansiering hindrer små kommuner i å etablere selvstendige tilbud som skal redusere sykehusinnleggelser og forbedre den generelle folkehelse. Dette har derimot mindre kommuner løst i stor grad ved interkommunale samarbeid med andre kommuner i tilsvarende posisjon. Denne utredningen gjør rede for hva som kjennetegner kommuner som har implementert tiltak motivert av kommunal medfinansiering. Kommunal medfinansiering er ett av to økonomiske insentiv i Samhandlingsreformen og er ment å forbedre norsk helsesektor og møte de fremtidige utfordringer den demografiske utviklingen bringer. Kommunal medfinansiering pålegger kommunene et medfinansieringsansvar de tidligere har vært unntatt for, som skal gi kommunene insentiver til å jobbe mot de utfordringer som nevnt ovenfor. Dette skal gjøres ved hjelp av to tiltak; Øyeblikkelig-hjelp tilbud og økt fokus på helseforebyggende tiltak. Masterutredningen tar utgangspunkt i endringsledelse og analyserer kommunenes implementering av tiltak etter denne teorien. Det presenteres en rekke funn som skal belyse dette. Resultater fra utredningen viser at respondentene fra kommunene hadde en svært varierende oppfatning av sine kommuners behov for endring. Dette endringsbehovet har ingen klar sammenheng med kommunenes implementering av tiltak. Utredningen peker på at majoriteten av kommunene prioriterte kommunal medfinansiering. Kommunenes størrelse eller økonomiske situasjon påvirket ikke kommunenes evne til å prioritere kommunal medfinansiering, det vil si at kommunene kan prioritere kommunal medfinansiering på like vilkår. Det vises derimot til at en aktiv prioritering på kommunal medfinansiering i tidlig fase har en positiv effekt på aktiv implementering av helseforebyggende tiltak. Det vises til at kommunene i stor grad har implementert Øyeblikkelig-hjelp avdeling, mens fokus på helseforebyggende tiltak har vært nedprioritert. Mindre kommuner har vært avhengige av interkommunale samarbeid for å kunne etablere Øyeblikkelig-hjelp avdeling. Kun de aller største kommunene har midler til rådighet til å kunne drive aktivt med begge disse tiltakene. Avslutningsvis vises det resultater som tilsier at kommunenes tilgang på effektiv styringsinformasjon har vært for begrenset. Dette kan hindre kommunene i å kunne ta optimale beslutninger som høster størst fremtidig gevinst.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectøkonomisk styringnb_NO
dc.titleKommunal medfinansiering : spøk eller velsignelse? : hva kjennetegner kommuner som har implementert tiltak motivert av kommunal medfinansiering?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213nb_NO
dc.description.localcodenhhmas


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel