GodsFergen – fremtidens nærskipsferge? : en analyse av godsvarestrømmer, fyllingsgrad og markedspotensiale for godsoverføring fra vei til sjø

Abstract

Denne masterutredningen fokuserer på nærskipsfart og dens mulighet til å overføre gods fra vei til sjø. Sjøtransport taper terreng i forhold til veitransport og prosjektet GodsFergen ønsker å snu denne utviklingen og få mer gods over på sjøtransport. Utredningen undersøker hvorvidt det er tilstrekkelig med last for å kunne implementere en sjøtransportløsning med en flåte av 10 nærskipsferger med daglige avganger fra havner mellom Trondheim og Swinoujscie i Polen, og eventuelt hvor mye godsmengde fra veitransport som må overføres på gitte strekninger. Analysen bygger på ett datasett innsamlet av GodsFergen-prosjektet og ett fra Statistisk Sentralbyrå. Samlet sett gir disse datasettene indikasjoner på hvordan godsvarestrømmene er langs kysten. Basert på det transportbehovet som er innmeldt til GodsFergen-prosjektet vil det ikke være mulig å nå lønnsomhetskravet tilknyttet en ønsket fyllingsgrad på 68%. En alternativ løsning med færre skip vil kunne møte kravet, men medfører at mange havner måtte utelates. Viktigheten av daglige avganger bidro også til å undersøke muligheten for å overføre gods fra vei. Ved å kombinere godsmengden i de to datasettene i tre ulike scenarier, viste optimeringsberegninger at det er mulig å møte kravene. Dette forutsetter en moderat overføring fra vei, og bør være en realistisk ambisjon gitt at markedspotensialet for overførbar veitransport er 15 ganger større enn GodsFergen-prosjektets godsmengde. Imidlertid er det grunn til å peke på at selv en vellykket GodsFerge ikke vil være tilstrekkelig til å øke sjøtransportens andel av Norges totale godstransport. Til det utgjør den aktuelle godsmengden en for liten andel av Norges samlede transportmengde. Imidlertid betyr dette ikke at man bør redusere ambisjonen om å arbeide for at egnede transportmengder transporteres best sjøveien.