En analyse av norske aksjefond : analyse og prestasjonsvurdering av norske aksjefond i perioden 1996-2012

Abstract

Formålet med denne utredningen er å analysere og vurdere prestasjonen til norske, aktivt forvaltede aksjefond, i perioden 1996‐2012. Analysen og prestasjonsvurderingen er basert på et datasett som jeg har fått tilgang til gjennom Børsprosjektet ved Norges Handelshøyskole. Datasettet består av månedlige avkastninger til norske aksjefond og referanseindekser. På bakgrunn av noen kriterier, har jeg valgt ut 22 norske aksjefond og Oslo Børs Mutual Fund Index (OSEFX) som referanseindeks. I analysedelen av utredningen har jeg brukt lineær regresjon, for å finne ut om fondene har signifikante alfa‐ og beta‐verdier. Resultatet fra regresjonsanalysen viser at 21 av de totalt 22 fondene ikke har signifikante alfa‐verdier. Det betyr at de ikke har hatt noen signifikant meravkastning utover referanseindeksen OSEFX, som følge av alfa‐bets. Derimot har alle fondene signifikante beta‐verdier ulik 1, som tyder på at fondenes meravkastning kommer fra beta‐bets. I delen som omhandler prestasjonsvurdering, har jeg brukt risikojusterte prestasjonsmål til å rangere fondene. Prestasjonsmålene jeg har brukt er; Sharperate, Modigliani‐squared (M2) og informasjonsrate. Rangeringene til Sharperaten og M2 er identiske, mens rangeringen av fondenes informasjonsrate viser noen forskjeller. Selv om det er noen forskjeller, viser alle prestasjonsmålene at 8 av de totalt 22 fondene har hatt dårligere risikojustert avkastning enn referanseporteføljen OSEFX. Siden jeg ikke har tatt hensyn til fondenes årlige forvaltningshonorar i denne utredningen, er det mulig at flere enn de 8 fondene har gitt lavere reell avkastning enn OSEFX. Jeg har også laget en total rangering av fondene basert på de tre nevnte rangeringene, og sett på hvordan verdien av de tre dårligste fondene, de tre beste og OSEFX har utviklet seg i perioden. Til slutt har jeg sammenlignet den totale rangeringen med fondenes forvaltningskapital, minsteinnskuddskrav og årlige forvaltningshonorar. Jeg konkluderer med at hverken størrelsen på forvaltningskapitalen, minsteinnskuddskravene eller årlig forvaltningshonorar har hatt noe å si for den totale rangeringen.