• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Tiden med inflasjonsmål : hva har Norges Bank styrt etter?

Sævig, Andreas
Master thesis
Thumbnail
View/Open
Masterthesis88.pdf (4.384Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/222753
Date
2014
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master Thesis [3346]
Abstract
Norges Bank har det utøvende ansvaret for pengepolitikken i Norge gjennom å bestemme

styringsrenten. Siden 2001 har pengepolitikken formelt vært styrt etter prinsippet om

inflasjonsmålstyring. Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke hva Norges Bank

virkelig har tatt hensyn til i rentesettingen i perioden etter 2001. Undersøkelsen har hatt en

tilnærming med utgangspunkt i at hensynene Norges Bank tar når de bestemmer

styringsrenten kan beskrives av variablene inflasjon, realøkonomi, finansiell stabilitet og

kronekurs.

Det viktigste funnet er at hensynet til en stabil og ikke for sterk kronekurs virker å veie

tyngst i rentesettingen. Siden 2004 har den norske styringsrenten vært nær identisk med den

europeiske sentralbanken (ECB) sin styringsrente, til tross for at andre økonomiske variabler

har hatt ulikt forløp. Videre viser analysen en avtagende prioritet av inflasjon i perioden.

Nedprioriteringen av inflasjon har gitt en rentesetting som passer bedre til realøkonomien.

En rente lik ECB ser ut til å gi en middelvei i forholdet mellom inflasjon og realøkonomi.

Hensynet til finansiell stabilitet ser ikke ut til å ha påvirket rentesettingen.

Inflasjonen har vært lav og stabil, men godt under målet. Norges Bank kommuniserer i de

pengepolitiske rapportene at hensynet til inflasjon er det viktigste, men prioriterer likevel

ikke å få den opp. Norges Bank ser derimot ut til å frykte høy inflasjon. Det har tidvis vært

høy aktivitet i realøkonomien og betydelig vekst i størrelser som kan true den finansielle

stabiliteten. Dette har ikke slått ut i økt inflasjon. Inflasjon har vært en dårlig indikator på

press i økonomien. Avslutningsvis presenteres noen betraktninger om alternativer for

pengepolitisk organisering og styring.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit