Hvordan vil norske husholdninger respondere på et større fall i boligprisene?

Abstract

Boligprisene i Norge har aldri vært høyere enn nå, og husholdningene har bygget opp mye gjeld. Denne høye gjelden er en kilde til sårbarhet i husholdningene og utgjør en betydelig risiko for bankene. Historisk sett har de sterkeste boligprisfallene kommet etter de sterkeste oppgangene. Et krakk i boligmarkedet kan raskt inntreffe, og det vil få betydelige følger for husholdningene. I denne oppgaven har vi tatt utgangspunkt i at norske husholdninger responderer på boligprisfall gjennom tre kanaler. Ved å utarbeide en konsumfunksjon har vi laget et verktøy til å kvantifisere hvordan husholdningenes totale konsum vil endre seg ved fall i boligprisene. Historisk sett har det vist seg at husholdningene strammer inn på konsumet når boligprisene krakker. Videre har vi diskutert problematikken rundt at husholdningenes formue er lite likvid, samt endringer i spareadferd som følge av fall i boligprisene. Boligprisveksten og gjeldsveksten går hånd i hånd, og bankene har tidligere vært generøse i sin utlånspraksis i oppgangstider. Vi har tatt kontakt med de største norske bankene for å få svar på hvordan de er skodd mot et scenario med fallende boligpriser, deretter gjort beregninger som viser hvordan belåningsgrader og rentebelastning kan utvikle seg. I et makroperspektiv er boligprisfall også farlig for realøkonomien. Ved å bygge på tidligere forskning og egen diskusjon ser vi hvordan nøkkelstørrelser som BNP, boliginvesteringer og arbeidsledighet vil bli påvirket. Vi konkluderer med at husholdningene vil konsumere mindre og endre sin spareadferd. Vi konkluderer også med at BNP vil falle og arbeidsledigheten øke, som vil forsterke husholdningenes respons i negativ retning. På den andre siden er Norge godt rustet mot et potensielt boligprisfall og myndighetene har større handlingsrom til å dempe boligprisfallet enn tidligere.