Lavprisstrategi på langdistanseflygninger : en utreding om kostnadsfordeler for lavprisselskap kan overføres til langdistansemarkedet

Abstract

Hensikten med denne utredningen er å se på fordeler og ulemper et lavprisselskap kan få ved en satsning på langdistanseoperasjoner. I vår utredning har vi benyttet oss av data hentet inn fra regnskapene til ni ulike flyselskap i Europa. Selskapene vi ser på er Norwegian, Easyjet, Ryanair, AirBerlin, Turkish Airlines, SAS, Lufthansa, KLM og British Airways. De tre førstnevnte definerer vi som lavprisselskap, mens de resterende er definert som fullserviceselskap. Gjennom studien har vi hatt fokus på å finne kostnadsforskjeller mellom lavpris- og fullserviceselskapene. Dette har vi gjort både ved hjelp av tilgjengelig teori, deskriptiv fremstilling av innsamlet data og gjennom en økonometrisk analyse. Våre resultat viser at lavprisselskap kan oppnå flere fordeler, sammenlignet med fullserviceselskaper, på langdistanse. Vi fant at personalrelaterte kostnader var det området hvor lavprisselskap kan oppnå sine største fordeler. Det er også muligheter for lavprisselskap å oppnå fordeler knyttet til service og produktivitet. Men vi har vurdert at et lavprisselskap kan oppnå flere fordeler ved å opparbeide seg et stort volum som kan gi dem stordriftsfordeler. Slike fordeler vil være knyttet til forhandlingsmakt, kapasitet og vedlikehold.