Bank Recovery & Resolution Directive : Bail-in av usikrede kreditorer og konsekvenser for finansieringen i norske banker

Abstract

Finanskrisen og tidligere bankkriser har påvist svakheter ved myndighetenes krisehåndtering av banker. På grunn av manglende effektive krisehåndteringsmekanismer har myndighetene flere ganger sett seg nødt til å komme med støttetiltak ved bruk av offentlige midler for å hindre banker i å gå konkurs. En forventning om å få støtte fra staten i kriser har bidratt til at banker har tatt høyere risiko enn hva de ellers ville gjort. Som en respons på manglende effektive krisehåndteringsmekanismer uten bruk av offentlige midler ble det i Europa lansert et nytt direktiv kalt Bank Recovery & Resolution Directive (BRRD). Direktivet skal sikre at myndighetene kan avvikle og gjennopprette kriserammede banker uten bruk av offentlige midler ved at bankens eiere og kreditorer påføres tap gjennom en myndighetsbestemt bail-in. Denne utredningen søker svar på hvordan norske banker i dag er rustet for en krisehåndtering ved bruk av bail-in-verktøyet i BRRD, og hvordan direktivet vil påvirke finansieringen i norske banker. Mine resultater baseres på en enkel modell utarbeidet etter prinsippene i direktivet. Konklusjonen på utredningen er at norske banker i dag er forholdsvis godt rustet for en krisehåndtering ved bruk av bail-in-verktøyet, men at små sparebanker har utfordringer med for lite verdipapirgjeld. Det er ventet at direktivet vil føre til økte finansieringskostnader for bankene og at usikrede gjeldsinvestorer står ovenfor en høyere risiko enn tidligere. Det er ventet at direktivet fører til et mer robust finansielt system, men det kan gå ut over kredittgivningen fra bankene.