| dc.description.abstract | I denne utredningen har vi sett på konsekvenser ved å liberalisere det norske markedet for pengespill. Regjeringen vurderer en liberalisering under dersom man kan sikre økte inntekter til samfunnsnyttige formål, og samtidig ivareta hensynet til spilleavhengige. Ved en liberalisering vil det tillates at utenlandske spillselskaper tilbyr spill til norske konsumenter. Vi har analysert dette ved hjelp av mikroøkonomisk teori. Vi har sett på effekter av pris og kvantumsendringer ved å gå fra et monopolmarked til et marked med konkurranse. Ved en liberalisering vil inntekter til samfunnsnyttige formål bli generert ved hjelp av skatteinntekter fra bedriftene i markedet. Vi har beregnet hvor stor spillaktiviteten må være, og hvilke skattesatser som må settes, for at finansieringen av samfunnsnyttige formål skal kunne øke. En alternativ løsning der kun deler av markedet vil bli åpnet for konkurranse er også vurdert.
Basert på funnene i analysen vil en liberalisering av pengespillmarkedet føre til en kraftig reduksjon i prisen på pengespill. Som følge av dette må spillaktiviteten være stor og skattesatsene settes svært høyt for at finansiering av formål skal kunne øke, sammenlignet med dagens nivå. I dag spiller en gjennomsnittlig nordmann for 5 610 kr i året. Ved en fullstendig liberalisering av markedet må dette økes til 33 885 kr. Samtidig må bedriftenes inntekter skattlegges med minimum 52 %, for at finansieringen av samfunnsnyttige formål skal øke. Vi har også sett på en alternativ løsning hvor markedet blir delvis liberalisert. Ved denne løsningen må skattesatsen være på minimum 44 %. Til sammenligning blir spillinntekter i Storbritannia skattlagt med 15 %, og i lavskatteland som Malta og Gibraltar med under 5 %. Spørsmålet i denne sammenheng blir derfor om utenlandske spillselskaper vil ønske å gå inn i det norske markedet gitt disse forholdene. | nb_NO |
