| dc.description.abstract | Utredningen undersøker hvorvidt dagens kombinasjon av alderspensjon fra folketrygden og
tjenestepensjon i form av innskuddspensjon er i stand til å gi god nok pensjon, beregnet både
med og uten avtalefestet pensjon (AFP). Beregningene er utført ved hjelp av en
selvkonstruert og heldynamisk pensjonsmodell som, i motsetning til de fleste offentlig
tilgjengelige pensjonsmodeller, tar for seg alle relevante variabler tilknyttet folketrygd,
innskuddspensjon og AFP. Resultatene tyder på at kombinasjonen ikke er i stand til å gi god
nok pensjon sett i forhold til et mål om pensjon tilsvarende 66% av sluttlønn, der dette målet
er satt for å muliggjøre en sammenligning med ytelsesordningen. Dette gjelder både for
arbeidstakere med og uten rett på AFP. Det som i utredningen blir definert som et rimelig
forbruksnivå vil imidlertid nås med 95% sannsynlighet i de aller fleste tilfeller.
Utredningen analyserer videre effekten av endringer i sentrale variabler tilknyttet
alderspensjon og innskuddspensjon, både fra arbeidsgivers og arbeidstakers side. Resultatene
indikerer at de øvre rammene for innskuddsordningen er tilstrekkelig, men at endringer må
finne sted i flere variabler dersom målet om pensjon tilsvarende 66% av sluttlønn skal være
oppnåelig.
I siste del av utredningen presenteres en løsning bestående av to konkrete forslag til
endringer som vi mener er nødvendige for å løfte innskuddsordningen til et akseptabelt nivå.
Vi anbefaler for det første at hver enkelt oppretter en individuell pensjonskonto på lik linje
med en bankkonto, der arbeidstaker har bedre kontroll selv betaler for forvaltningen. For det
andre anbefaler vi en økning av minimum innskuddssatser til 4% av all inntekt mellom 0 og
12G. Forslagene kombinert vil gi pensjon lik 58% av sluttlønnen, noe som må sies å være en
stor forbedring i forhold til de 45,9% vi kom frem til i base case. Løsningen er enkel, men
likefult god, ettersom den løser flere av problemene med ordningen slik vi kjenner den i dag. | nb_NO |
