| dc.description.abstract | Denne utredningen har som formål å studere lønnsomheten til de største norske bankene.
Den norske banksektoren er antatt for å være konsentrert, der noen få store aktører har
sikret seg betydelige markedsandeler. Det er dermed interessant å studere lønnsomheten
til de største markedsaktørene og undersøke hvordan lønnsomheten varierer mellom
dem.
Analysen er basert på to ulike analyseperioder. Perioden 2004-2013 er benyttet for å
danne et oversiktsbilde over lønnsomhetsutviklingen i bankene det siste tiåret. Perioden
2010-2013 er deretter benyttet for å utføre en grundigere analyse av bankenes
lønnsomhetstilstand og variasjonen blant utvalget. Studiens fokus er på norskeide banker
med forvaltningskapital på over NOK 45 milliarder. Dette har resultert i et utvalg
bestående av ni banker.
Resultatet av lønnsomhetsanalysen viser at utvalget har oppnådd økt lønnsomhet i
analyseperioden, der samtlige av utvalgets prestasjonsmål har hatt en positiv utvikling.
Funnene indikerer samtidig at lønnsomheten blant bankene er varierende, der noen
banker gjør det godt mens andre synes å gjøre det relativt dårligere.
Studiens hovedfunn er at utvalgets lønnsomhet har signifikant sammenheng med
kostnadseffektivitet og ikke-rente relaterte inntekter. De av bankene som er mest
kostnadseffektive og har høyere andeler av ikke-rente relaterte inntekter ser ut til å være
de mest lønnsomme. Mens variasjonen i bankenes relative kostnadseffektivitet er
synkende, er variasjonen i ikke-rente relaterte inntekter økende. Da disse trendene
trekker i ulike retninger, er det vanskelig å spå hvordan de vil prege
lønnsomhetsvariasjonen mellom bankene fremover.
Studien fant imidlertid ikke en signifikant sammenheng mellom utvalgets lønnsomhet og
bankenes kjernevirksomhet. Analysen av bankenes utlåns- og innskuddsvirksomhet det
siste tiåret, gir i tillegg indikasjoner på at den «tradisjonelle bankvirksomheten» er i
nedgang blant dette utvalget. | nb_NO |
