Hvilke effekter følger av å være mistilpasset i arbeidsmarkedet for høyt utdannede? : en analyse av det norske arbeidsmarkedet basert på REFLEX-data

Abstract

Denne utredningen benytter data fra det europeiske prosjektet «Research into Employment and professional Flexibility» (REFLEX) for å analysere hvilke effekter som følger av å være mistilpasset i arbeidsmarkedet for høyt utdannede i Norge. Oppgaven tar for seg konsekvenser av henholdsvis over-/underutdanning, horisontal mistilpasning og over-/underkvalifisering, og undersøker hvordan disse ulike formene for mistilpasning påvirker individers lønn, jobbtilfredshet og tilbøyelighet til å søke etter ny jobb. Resultatene fra analysen gir grunnlag for å hevde at personer som opplever en tilpasning mellom utdanning og arbeid som ikke er optimal både kan erfare endringer i den økonomiske avkastningen av utdanning, økt eller redusert jobbtilfredshet, samt forandringer i motivasjonen til å skifte jobb. De forskjellige formene for mistilpasning ser ut til å påvirke de tre målene i ulik grad, og det avdekkes dessuten visse forskjeller mellom menn og kvinner, samt mellom offentlig og privat sektor. I samsvar med internasjonal litteratur på området presenteres det negative effekter på lønn av å være overutdannet, og positive følger av å være underutdannet. For øvrig skiller resultatene seg fra studier som er gjennomført i andre land ved at underutdanning ser ut til å påvirke lønn i større grad enn hva som er tilfelle for overutdanning. For jobbtilfredshet konkluderes det, i samsvar med hva tidligere studier har funnet, med at overkvalifisering har sterke negative effekter for begge kjønn og sektorer. De atferdsmessige konsekvensene av å være mistilpasset ser, på sin side, ut til å være sterkere for kvinner enn for menn. Spesielt påvirkes motivasjonen til å søke etter alternative arbeidsgivere av å være horisontalt mistilpasset og/eller overkvalifisert. På bakgrunn av analysens resultater konkluderes det med at å finne en mer gunstig tilpasning når det gjelder overgangen mellom utdanning og arbeid, samt en forbedring i utnyttelsen av kompetansen som finnes i det norske arbeidsmarkedet, kan være fordelaktig både på individ- og samfunnsnivå.