Avveininger ved bruk av ulike tilknytningsformer i oljebransjen

Abstract

Denne studien ser nærmere på hvordan endringer i oljesektoren påvirker rekruttering, ansettelsesforhold og bruk av ulike tilknytningsformer i denne bransjen. I lys av dette analyseres og diskuteres omfang og motiv, relasjon mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, samt økonomiske avveininger relatert til de ulike tilknytningsformene. Formålet med studien er å få økt innsikt og forståelse for et tema i en bransje hvor det er begrenset forskning, særlig ettersom den empiriske konteksten i løpet av få år er endret. Studien er eksplorativt og anvender en kvalitativ metode hvor datainnsamlingen er basert på intervjuer av fire ansatte i fire bedrifter i bransjen. Dette bidrar til at temaet får frem nye aspekter som tidligere ikke er avdekket. Studien avdekker at alle bedriftene benytter seg av ulike tilknytningsformer. Midlertidig ansettelse og innleie benyttes hovedsakelig av tre grunner: vikariat, prosjektarbeid og ved topper i aktiviteten. Dette gir blant annet bedriften kvalitativ og numerisk fleksibilitet. Mange av de midlertidig ansatte ønsket tidligere ikke fast ansettelse. Det kan imidlertid være i endring. Et annet funn er at bedriftene i bransjen ikke tror at lovendringer, med økt mulighet for å benytte midlertidig ansettelse, vil føre til flere midlertidige ansettelser. Studien finner at det er lite eller ingen forskjell i opportunistisk atferd, motivasjon og lojalitet blant arbeidstakere med ulike tilknytningsformer. Likevel ser det ut til at resiprositet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kan være noe forskjellig ut fra hvilke tilknytningsform som anvendes. Det er ulike meninger om hva som gir høyest kostnad på kort og lang sikt ved bruk av ansatte med ulike tilknytningsformer. Dette kan være basert på forskjeller i grunnlaget for kostnadsestimeringen. En økonomisk fordel ved å ha faste ansatte på lang sikt kan likevel bunne i at man får kontinuitet og mindre usikkerhet ved å benytte denne tilknytningsformen.