| dc.description.abstract | Til tross for at prosessledelse øker i popularitet blant norske og internasjonale
organisasjoner, indikerer undersøkelser at mange av igangsatte prosessledelsesinitiativ ikke
lykkes med å oppnå de gevinstene de er forespeilet (Booz Allen Hamilton Inc., 2003).
Årsakene til skyldes delvis av at de divisjonsforankrede oppgavene har en generelt høyere
prioritet i organisasjonen (Nesheim, 2011, Booz Allen Hamilton Inc., 2003). Formålet med
denne masterutredningen er å belyse hvilke aspekter ved arbeidshverdagen til prosesseierne
som i størst grad påvirker deres motivasjon for å prioritere prosessforbedringsarbeid.
Studien ble gjennomført i Statnett høsten 2015, hvor vi avholdt dybdeintervjuer på
prosesseiernivå og ledernivå. Funnene ble videre analysert i lys av et bredt spekter av
motivasjonsteorier som er relevant for arbeidslivet. En slik studie er, så vidt oss bekjent, ikke
tidligere gjennomført, og utredningen bidrar derfor med et nytt perspektiv i forståelsen av
prosesseierrollen.
Hovedfunnet i studien er at den indre motivasjonen hos prosesseierne er stor. Opplevelsen av
mestring, evnen til å påvirke medarbeideres arbeidshverdag, og muligheten til å utnytte og
utvikle kompetanse er spesielt motiverende i prosessforbedringsarbeidet. Av ytre
motivasjonsfaktorer er det anerkjennelse som har sterkest motiveringsevne, hovedsakelig
anerkjennelse fra medarbeidere. Prosesseierne opplever i tillegg at arbeidet gjør dem i stand
til å nå mål knyttet til deres overordnede divisjonslederrolle. Målsetting har derfor en
indirekte motivasjonseffekt på prosesseierne, så lenge linken mellom
prosessforbedringsarbeid og måloppnåelse er tydelig. | nb_NO |
