Likviditetsstyring og kapitalforvaltning i Flyktninghjelpen: tiltak for bedret forutsigbarhet gjennom å sentralisere overskuddslikviditet og effektivisere kapitalforvaltningen

Abstract

Formålet med utredningen er å illustrere hvordan Flyktninghjelpen kan bedre sin likviditetsstyring, samt forvaltning av kort- og langsiktig kapital. Flyktninghjelpen har svært volatile kontantstrømmer som gjør det utfordrende å kontinuerlig sikre tilstrekkelig likviditet. Det at kontantstrømmene inn- og utbetales ved om lag 25 kontor verden over kompliserer oppgaven ytterligere. Utredningen benytter estimerte verdier for høsten 2015 for å illustrere effekten av bedret likviditetsstyring. Utredningen analyserer videre potensiell utvikling i organisasjonens egenkapital. Flyktninghjelpen har per i dag intet godt system for likviditetsstyring. Utredningen presenterer derfor et likviditetsbudsjett tilpasset Flyktninghjelpens operasjonelle drift. Det avdekkes at over halvparten av organisasjonens likviditetsoverskudd holdes på bankkonti ved utekontorene hvor det genereres ubetydelige renteinntekter. Historisk har organisasjonens likviditet i stor grad vært tilfredsstillende, om enn svært variabel. Likviditeten ved hovedkontoret i Oslo har derimot vært utilstrekkelig i snitt hver tredje periode. Ved å innføre en optimal likviditetsbuffer ved utekontorene i likviditetsbudsjettet vil hovedkontoret bedre sin likviditet betraktelig. Det vil i stor grad forhindre salg av langsiktige investeringer for å dekke kortsiktige forpliktelser. Videre estimerer utredningen at en sentralisering av likviditetsoverskuddet vil føre til en seksdobling av renteinntektene fra forvaltningen av kortsiktig kapital i analysert periode. Utredningen finner at Flyktninghjelpen er svært konservativ i forvaltningen av langsiktige midler. Høyere risiko krever en langsiktig forvaltningshorisont, som kun er forsvarlig dersom likviditetsstyringen er tilfredsstillende da det bidrar til å forhindre at kortsiktige beslutninger forstyrrer en langsiktig forvaltningsstrategi. Dagens strategi forsøker å unngå finansiell risiko i så stor grad at organisasjonen er utsatt for inflasjonsrisiko grunnet den lave avkastningen på høykvalitets rentepapirer. Det utfordrer problemstillingen om å beskytte egenkapitalens realverdi, da den skal være organisasjonens ryggrad for å sikre bærekraft på lang sikt. Utredningen beviser at dagens kapitalforvaltning ikke er effektiv og at organisasjonen kan oppnå bedre risikojustert avkastning ved å inkludere mer risikable aktiva i sin portefølje.