| dc.description.abstract | Importvernets formål er å sikre norsk landbruksproduksjon. Det norske importvernet
omfatter blant annet kvoteregulering og tollavgifter, som skal verne de norske
råvareprodusentene. I det norske dagligvaremarkedet har flere aktører innstilt virksomheten
de siste årene. Effekten av dette er at kjedene har styrket kjøpermakten ovenfor
leverandørene. I dag er NorgesGruppen, Reitangruppen og Coop Norge dominerende aktører
på detaljistnivået, mens leverandørleddet består av flere. Det er derimot få og dominerende
aktører i noen av bransjene, som eksempelvis meieri.
For å vurdere om importvernet påvirker konkurransen nedstrøms har vi samlet inn
datamateriell om blant annet sluttbrukerpriser, importmengde og tollsatsendringer. Funnene
fra den deskriptive analysen viser at importmengde og konsumentprisendringer korrelerer
med tolltariffendringer. I tillegg viser datasettet at tollavgiftene settes så høyt at
norskproduserte varer er det rimeligste alternativet på en rekke sentrale landbruksprodukter.
Dette medfører dempet konkurranse på råvareleddet, ettersom detaljisten vil preferere det
norske produktet. Vi har også funnet at importvernet føre til etableringshindringer på
detaljistnivået, ettersom det er ulønnsomt å benytte utenlandske leverandører ved etablering.
Dette kan ha vært en avgjørende faktor til hvorfor Lidl ikke lyktes i det norske markedet.
Etableringshindringene som følge av vernet medfører at verdikjeden er sterkt vertikalt
integrert. Detaljistene som vil være konkurransedyktige må derfor styrke relasjonen vertikalt,
ved eksempelvis å tilby egne merkevarer. Dette forholdet påvirker forhandlingsmakten
mellom leverandør og detaljist, som gir seg utslag i pris og vareutvalg. Samlet er dette noe
av grunnlaget for vår konklusjon om at importvernet har en innvirkning på konkurransen. | nb_NO |
