• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Økte muligheter for innskuddspensjon : effekten av ny lov om tjenestepensjon innført 1. januar 2014

Carlson, Line Ellingsen; Fjeld, Julie
Master thesis
Thumbnail
View/Open
masterthesis.pdf (1.712Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2383040
Date
2015
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master Thesis [4207]
Abstract
Hensikten med denne masterutredningen er å undersøke effekten av innføringen av ny lov om

tjenestepensjon 01.01.14, på bedrifts- og individnivå. Dette gjøres ved å undersøke hva som

kjennetegner bedrifter som endrer innskuddssatser og individer som foretar fondsbytte.

Gjennom samarbeid med DNB Liv har vi fått tilgang til informasjon om alle bedriftene med

aktive innskuddspensjonsavtaler i perioden 31.12.12 – 14.10.15, samt tilhørende medlemmer.

I tillegg har vi fått informasjon om alle foretatte fondsbytter mellom 31.12.11 og 05.10.15.

Ny lov om tjenestepensjon, innført 01.01.14, innebar et økt knekkpunkt for årlig

pensjonsberegning, endrede maksimale innskuddssatser, samt mulighet til å redusere start-G

slik at pensjonsberegningen gjelder fra første lønnskrone.

På bedriftsnivå finner vi at det er kun 6,1 % av bedriftene i vårt utvalg som endrer

innskuddssatser etter lovendringen. Blant bedriftene som endrer innskuddssatser er andelen

størst blant bedriftene med høye innskuddssatser før lovendringen. Videre finner vi at det er

store bedrifter og bedrifter med høyere gjennomsnittlig lønn som endrer innskuddssatser etter

01.01.14. I tillegg finner vi at hele 86 % av bedriftene som reduserer start-G også endrer

innskuddssatser. Dette tyder på lovendringen har hatt bortimot full effekt på de bedriftene som

først har valgt å forholde seg til lovendringen.

På individnivå finner vi at kun 6,6 % av individene i vårt utvalg har foretatt fondsbytte etter

lovendringen. Vi finner at det er en positiv sammenheng mellom det å foreta fondsbytte og

variablene lønn, pensjonsformue, aktive medlemmer, innskuddssats og endring i

innskuddssatser. Videre finner vi en negativ sammenheng mellom det å foreta fondsbytte og

variablene kjønn (kvinne) og alder. Funnene kan sees i sammenheng med individers ulike

kunnskapsnivå omkring pensjon. Hva gjelder lovendringen fant vi at individene som arbeider

i bedrifter med endrede innskuddssatser i større grad foretar fondsbytte. Således synes det som

lovendringen har bidratt til at individene har økt sin bevissthet omkring forvaltning av ens

pensjonsformue, og at lovendringen har hatt en indirekte positiv effekt på hvorvidt individer

foretar fondsbytte.

Ettersom det fremdeles er relativt kort tid siden innføringen av lovendringen, kan det således

være noe tidlig å fastslå lovendringens fullstendige effekt. Vi tror derfor at effektene vi finner

trolig vil bli enda tydeligere i tiden fremover.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit