Økte muligheter for innskuddspensjon : effekten av ny lov om tjenestepensjon innført 1. januar 2014

Abstract

Hensikten med denne masterutredningen er å undersøke effekten av innføringen av ny lov om tjenestepensjon 01.01.14, på bedrifts- og individnivå. Dette gjøres ved å undersøke hva som kjennetegner bedrifter som endrer innskuddssatser og individer som foretar fondsbytte. Gjennom samarbeid med DNB Liv har vi fått tilgang til informasjon om alle bedriftene med aktive innskuddspensjonsavtaler i perioden 31.12.12 – 14.10.15, samt tilhørende medlemmer. I tillegg har vi fått informasjon om alle foretatte fondsbytter mellom 31.12.11 og 05.10.15. Ny lov om tjenestepensjon, innført 01.01.14, innebar et økt knekkpunkt for årlig pensjonsberegning, endrede maksimale innskuddssatser, samt mulighet til å redusere start-G slik at pensjonsberegningen gjelder fra første lønnskrone. På bedriftsnivå finner vi at det er kun 6,1 % av bedriftene i vårt utvalg som endrer innskuddssatser etter lovendringen. Blant bedriftene som endrer innskuddssatser er andelen størst blant bedriftene med høye innskuddssatser før lovendringen. Videre finner vi at det er store bedrifter og bedrifter med høyere gjennomsnittlig lønn som endrer innskuddssatser etter 01.01.14. I tillegg finner vi at hele 86 % av bedriftene som reduserer start-G også endrer innskuddssatser. Dette tyder på lovendringen har hatt bortimot full effekt på de bedriftene som først har valgt å forholde seg til lovendringen. På individnivå finner vi at kun 6,6 % av individene i vårt utvalg har foretatt fondsbytte etter lovendringen. Vi finner at det er en positiv sammenheng mellom det å foreta fondsbytte og variablene lønn, pensjonsformue, aktive medlemmer, innskuddssats og endring i innskuddssatser. Videre finner vi en negativ sammenheng mellom det å foreta fondsbytte og variablene kjønn (kvinne) og alder. Funnene kan sees i sammenheng med individers ulike kunnskapsnivå omkring pensjon. Hva gjelder lovendringen fant vi at individene som arbeider i bedrifter med endrede innskuddssatser i større grad foretar fondsbytte. Således synes det som lovendringen har bidratt til at individene har økt sin bevissthet omkring forvaltning av ens pensjonsformue, og at lovendringen har hatt en indirekte positiv effekt på hvorvidt individer foretar fondsbytte. Ettersom det fremdeles er relativt kort tid siden innføringen av lovendringen, kan det således være noe tidlig å fastslå lovendringens fullstendige effekt. Vi tror derfor at effektene vi finner trolig vil bli enda tydeligere i tiden fremover.