Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorJohnsen, Thore
dc.contributor.authorNesse, Sofie Graff
dc.contributor.authorAasen, Ingvild Almestad
dc.date.accessioned2016-03-30T10:47:40Z
dc.date.available2016-03-30T10:47:40Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2383046
dc.description.abstractDenne utredningen vurderer om amerikanske, norske og svenske indeksfond oppnår markedsavkastning fratrukket forvaltningskostnader. Videre undersøkes det i hvilken grad indeksspesifikke og fondsspesifikke faktorer påvirker indeksfondenes replikeringsevne av en gitt referanseindeks. Utredningen studerer 52 indeksfond fordelt på USA, Norge og Sverige i perioden 2010-2014. Vi benytter fem prestasjonsmål for å evaluere replikeringsevne; relativ volatilitet, absolutt differanseavkastning, differanseavkastning, alfa og beta. De tre første fokuserer på spredningen av indeksfondenes avkastning rundt referanseindeksens avkastning. De to andre er risikojusterte mål som dermed vil være en indikator for hvor passivt forvaltet indeksfondene faktisk er. Vi tester effekten av tre indeksspesifikke faktorer; volatilitet i referanseindeksen, utbytteavkastning og rebalanseringstidspunkt. Videre testes også effekten av fem fondsspesifikke faktorer; forvaltningshonorar, omløpshastighet, kapitalflyt, kontantandel og totalkapital. Det konkluderes med at amerikanske og norske indeksfond oppnår markedsavkastning fratrukket forvaltningskostnader. På den andre siden oppnår svenske indeksfond positiv differanseavkastning etter forvaltningskostnader. Et hovedfunn er at svenske indeksfond leverer meravkastning som er signifikant større enn forventningsverdien på null, samt betydelig lavere betaverdi enn forventet. Dette gir en klar antydning til at de svenske indeksfondene benytter seg av indeksnær forvaltning (enhanced indexing). Det konkluderes med at samtlige av faktorene, i større eller mindre grad, innvirker på replikeringsevnen til indeksfondene. Et viktig funn er at replikeringsevnen til indeksfondene i samtlige land svekkes ved rebalansering av referanseindeksen, samt at utbytteavkastning har negativ effekt på replikeringsevnen til både amerikanske og norske indeksfond. Forvaltningshonorar fremstår som mest markant av de fondsspesifikke faktorene, da denne reduserer replikeringsevnen i alle markedene. Gjennom arbeidet med utredningen har vi blitt oppmerksomme på et avvik mellom avkastningsverdiene som oppgis i Morningstar Direct og årsrapportene for de svenske 2 indeksfondene. Det er uklart hvorvidt resultatene vil være påvirket av uoverensstemmelsen i datamaterialet.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectfinansiell økonominb_NO
dc.titleIndeksfond i USA, Norge og Sverige: en studie på indeksfonds replikeringsevne i USA, Norge og Sverige fra 2010 til 2014nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.description.localcodenhhmasnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel