| dc.description.abstract | Det norske boligmarkedet har hatt en eventyrlig vekst fra 1992 frem til i dag. Vi mener det er
ytterst interessant å studere bakgrunnen for prisutviklingen. Markedet har vært preget av
langvarige lave renter, sterk lønnsvekst og lav arbeidsledighet. Samtidig observeres en sterk
vekst i husholdningenes gjeldsbelastning.
Hovedformålet med utredningen er å identifisere de viktigste drivkreftene bak den
formidable boligprisutviklingen. Vi har studert prisdrivernes betydning både nasjonalt og
etter urbanitet, samt identifisert hvilke prisdrivere som kan forklare prisforskjeller i urbane
og rurale strøk.
Det presenteres en empirisk analyse av ulike prisdrivere på tilbudssiden og etterspørselssiden
i markedet. Vi finner at det igangsettes for få boligprosjekter i forhold til behovet. Spesielt
mener vi tilbudet i urbane områder er for lavt. På den andre siden, har lave renter og høy
gjeldsbelastning stimulert etterspørsel. Det har resultert i prisvekst. Vi finner også at
urbanisering kan ha medført prisforskjeller i urbane og rurale strøk.
Videre gjennomføres en korrelasjonsanalyse for å undersøke graden av samvariasjon mellom
boligprisene og ulike prisdrivere. Analysen viser klare forskjeller etter urbanitet. Særlig
observeres store forskjeller i korrelasjon mellom arbeidsledighet og boligpriser.
Avslutningsvis presenteres en reesterimering av Jacobsen og Naugs boligprismodell. Vi har
inkludert kvartalsvise data fra 1990 til og med 2. kvartal 2015. Den reestimerte modellen
benyttes til å identifisere betydningen av renter, arbeidsledighet, nybygging og forventinger
til egen og landets økonomi i boligmarkedet. Vi finner at koeffisientene til de uavhengige
variablene påvirker boligprisene i samme retning som tidligere, men verdiene er imidlertid
av ulik størrelse. Modellen viser at rente fremdeles har størst effekt på boligprisene, og at
den langsiktige følsomheten er blitt sterkere de siste tiårene. | nb_NO |
