Momentum på Oslo Børs: en empirisk analyse av bransjeforholdenes påvirkning på momentum

Abstract

Denne masterutredningen utforsker om bransjeforhold kan forklare avkastningen til momentumstrategier på Oslo Børs i perioden 1996-2015. Momentumstrategier tar sikte på å unytte at aksjer vil trende i samme retning over en lengre periode. Dermed vil man kjøpe aksjer som har hatt en relativ høy avkastning, og shortselge aksjer som har hatt en relativ lav avkasting over en gitt periode. Analysen utforsker kilden til to typer momentumstrategier. Den individuelle strategien er konstruert ut fra pristrendene til enkeltaksjer, og bransjestrategien innebærer at man kjøper aksjer tilknyttet bransjer med positiv utvikling og shortselger aksjer tilknyttet bransjer med negativ utvikling. Vi finner at meravkastningen til den individuelle strategien er drevet av store og små aksjer. Store aksjer er aksjer tilknyttet selskaper med høy markedsverdi og små aksjer tilknyttet selskaper med lav markedsverdi. De store aksjene gir størst gevinst ved de aksjene som har hatt en relativ høy avkastning. De små aksjene gir størst gevinst ved de aksjene som har hatt en relativ lav avkastning. Bransjestrategien er drevet av en kortsiktig «lead-lag» effekt på 1 måned, hvor vi finner indikasjoner på at de største selskapene i en bransje har en ledende effekt på avkastningen til de mindre selskapene. Vi finner at begge momentumstrategiene på Oslo Børs er lønnsomme. Den individuelle strategien gir en signifikant månedlig meravkastning på 1,45 %, mens bransjestrategien gir en signifikant månedlig meravkastning på 1,00 %. Ved å risikojustere for CAPM finner vi at differansen i avkastningen kommer av at den individuelle strategien påtar seg større systematisk risiko. Etter å ha bransjejustert avkastningen til den individuelle strategien finner vi at bransjeforhold ikke er den ledende driveren til meravkastningen. Vi finner derimot indikasjoner på at de sykliske forholdene i økonomien har større effekt på momentumstrategier. Aksjer i de sykliske sektorene, energi og teknologi, utøver høyest avkastning ved en momentumstrategi. Ved å utforske hvilke drivere som ligger bak momentumstrategiene tilføyer denne utredningen ny litteratur mot et lite utforsket området i det norske markedet.