Social impact bonds : når lønner det seg å inngå en social impact bond?

Abstract

De siste årene har investorer verden rundt blitt mer opptatt av sosial avkastning og investeringer med dobbel bunnlinje. Denne etterspørselen har ført til innovasjon og utvikling av nye typer investeringsobjekter. Social Impact Bonds (SIB) er ett av de nye objektene som gir investor muligheten til å kombinere finansiell og sosial avkastning. Verdens første SIB ble utviklet av Social Finance i Storbritannia og var i utgangspunktet en innovativ metode for å finansiere offentlige forebyggende tiltak. Obligasjonen bygger på at forebyggende tiltak vil føre til kostnadsbesparelser for myndighetene i fremtiden, og at myndigheten kan bruke en andel av dette til å tilbakebetale investorene med avkastning. Siden den første utstedelsen av SIB i Storbritannia i 2009, har obligasjonen spredd seg til 53 unike tilfeller og 15 land. I Norge har justiskomiteen enstemmig vedtatt at de vil ha et pilotprosjekt på Social Impact Bonds for å forebygge tilbakefall til kriminalitet. Formålet med denne oppgaven er å introdusere SIB for det norske investormarkedet og analysere hvordan obligasjonen kan skape verdi for de ulike aktørene i avtalen. Gjennom fire deler gir oppgaven en omfattende beskrivelse og utledning av SIB som instrument og partene som inngår i kontrakten. Analysene bygger på mikroøkonomisk konsumentteori og finansiell teori om obligasjonsprising, aksjeprising og investeringsanalyse. Hovedkonklusjonen i oppgaven er at det lønner seg å inngå en SIB når to kriterier er oppfylt. 1) Den aktuelle obligasjonen må være økonomisk lønnsom for alle parter. Fordi SIB er komplekse, mangler standardisering og ikke handles innebærer dette at den neddiskonterte forventede kontantstrømmen må være positiv. Alternativavkastningen bør settes til risikofri rente med et sjablongmessig påslag for risiko. 2) Den totale nytteverdien av både finansiell og sosial avkastning, samt andre fordeler og ulemper, må være positiv. Sosial avkastning estimeres ved endring i en gitt måleindikator og nytteverdien avhenger av den enkelte aktørs subjektive nyttefunksjon. Oppgaven avsluttes med å analysere lønnsomheten i obligasjonen «Newpin Social Benefit Bond».