Regnskap for ideelle organisasjoner : en studie av ulike regnskapsmodeller

Abstract

Formålet med masterutredningen er å se på om dagens regnskapsregler for ideelle organisasjoner er hensiktsmessige i forhold til formål slike organisasjoner har. Vi presenterer alternative regnskapsmodeller som kan oppfylle informasjonsbehovet til regnskapsbrukere i større grad. Ideelle organisasjoner er organisasjoner som ikke har som formål å drive økonomisk virksomhet som gir god økonomisk avkastning, men å gjennomføre aktiviteter som realiserer deres ideelle formål (NRS(F) 2008, s. 5). Slike organisasjoner er derfor ikke gevinstorienterte. I dag er regnskapsregler for ideelle organisasjoner omtrent like som for private lønnsomhetsbedrifter til tross for at ideelle organisasjoner har flere likhetstrekk med offentlige bedrifter. Aktivitetsregnskapet ideelle organisasjoner utarbeider utgir seg for å ha et sterkt pengefokus. Imidlertid er regnskapsstandarden i stor grad utviklet med utgangspunkt i regnskapsloven, slik at regnskapet bokføres både etter et pengeperiodiseringsprinsipp og et lønnsomhetsperiodiseringsprinsipp. Dette fører til at dagens aktivitetsregnskap er et modifisert lønnsomhetsregnskap. Ideelle organisasjoner har spesielt tre typer kontrollformål: pengekontroll, budsjettkontroll og betalingskontroll. Disse oppfylles ikke fullstendig slik regnskapsreglene er i dag. I utredningen presenteres to alternative regnskapsmodeller: fondsregnskap og ideell- og statuskameralistisk regnskap. Begge regnskapene bokfører etter et pengeperiodiseringsprinsipp og vil dermed være bedre tilpasset ideelle organisasjoners formål. I fondsregnskapet kan budsjettall implementeres i selve regnskapet som gjør det enklere å føre kontinuerlig budsjettkontroll. Fondsregnskapets dobbelte bokføring er i samsvar med kjøpmannens dobbelte bokføring som brukes i dag ettersom begge tar utgangspunkt i dobbel bokføring, og fondsregnskap kan dermed være enklere å implementere i første omgang. Det vil imidlertid være bedre med et ideell- og statuskameralistisk regnskap på lang sikt. Den kameralistiske kontoen viser hver transaksjon på en egen linje og det er oversiktlig å føre kontroll med hvilke beløper som er innbetalt og utbetalt. Innen kameralistikk er det fire viktige formål: budsjettkontroll, innbetalings- og utbetalingskontroll, kassekontroll og rapportering av pengeresultat. Disse samsvarer med formålene til ideelle organisasjoner og tilsier at et ideell- og statuskameralistisk regnskap vil være bedre enn dagens regnskapspraksis. Vi konkluderer med at dagens regnskapspraksis og aktivitetsregnskapet ikke er optimalt for ideelle organisasjoner; et pengeregnskap vil være bedre.