Pliktig firmarotasjon og revisjonskvalitet : vil innføringen av pliktig firmarotasjon bedre revisjonskvaliteten for norske foretak av allmenn interesse?

Abstract

Pliktig firmarotasjon er en omstridt del av de nye EU-reglene om revisjon og revisor hvor foretak av allmenn interesse må bytte revisjonsselskap hvert tiende år. Et av argumentene for å innføre rotasjonsordningen har vært å redusere fortroligheten som oppstår i et langtidsforhold mellom revisor og klient, da dette vil øke kvaliteten i revisors arbeid og gjøre den finansielle rapporteringen mer troverdig. Ordningen implementeres i juni 2016 og er blitt møtt med mye motstand. Kritikere hevder pliktig firmarotasjon vil svekke revisjonskvaliteten. Ettersom Norge er medlem av EØS vil reglene være gjeldende for norske foretak av allmenn interesse. Formålet med denne oppgaven er å undersøke om pliktig firmarotasjon vil påvirke revisjonskvaliteten for norske foretak av allmenn interesse. Ettersom firmarotasjon ikke er innført i Norge per dags dato, har vi undersøkt om revisjonsselskapenes tjenestetid har en effekt på revisjonskvaliteten i en periode hvor rotasjon er frivillig. I de tilfeller hvor lang tjenestetid har en positiv innvirkning på revisjonskvaliteten tolkes dette som at pliktig firmarotasjon vil redusere kvaliteten Vi har studert store mengder empiri og internasjonale erfaringer for å støtte opp om analysen vår. Majoriteten av tidligere studier indikerer at pliktig firmarotasjon vil ha en negativ effekt på revisjonskvaliteten, selv om resultatene samlet sett er tvetydige. En rekke land benytter eller har benyttet pliktig firmarotasjon for hele eller deler av næringslivet. Flere av landene har imidlertid valgt å fjerne rotasjonsordningen, noe som kan indikere at de ikke oppnådde ønskelige resultater med pliktig firmarotasjon. Ved å analysere de ulike årene i perioden 2011-2013 finner vi enkelte resultater som tyder på at revisjonskvaliteten bedres i takt med tjenestetiden. Resultatene er imidlertid preget av store årsforskjeller, slik at det ikke er noen klare trendmessige effekter i perioden 2011-2013. For 2011 finner vi en negativ sammenheng mellom kort tjenestetid og revisjonskvalitet, og funnene for 2013 tyder på at lang tjenestetid vil bedre revisjonskvaliteten. Disse resultatene er imidlertid spesifikke for disse årene. Samlet sett gir våre analyser støtte for implementeringen av pliktig firmarotasjon ettersom resultatene ikke tyder på at revisors tjenestetid har en signifikant effekt på revisjonskvaliteten. I hvilken grad våre funn kan overføres til perioden hvor firmarotasjon er pliktig knyttes det usikkerhet til. Vi anbefaler at denne effekten undersøkes når rotasjonsordningen har vært i funksjon noen år.