Bruk, nytte og lønnsomhet av styringsverktøy for bedrifter i Hordaland

Abstract

Formålet med utredningen har vært å se på bruk, nytte og lønnsomhet av noen utvalgte styringsverktøy for bedrifter i Hordaland. Flere studier har tatt for seg sammenhengen mellom bruk av ulike styringsverktøy og lønnsomhet, men vår studie er den første som konsentrerer seg om bedrifter i Hordaland. Vi har sett nærmere på fire ulike kalkulasjonsmetoder (selvkostmetoden, bidragsmetoden, aktivitetsbasert- og tidsdreven aktivitetsbasert kalkulasjon), samt budsjett, benchmarking og balansert målstyring. Vi har gjennomført en kvantitativ undersøkelse, hvor et elektronisk spørreskjema ble sendt ut til 1350 bedrifter i Hordaland. For kalkulasjonsmetodene viser våre funn at bidragsmetoden og selvkostmetoden er de klart mest brukte metodene, og at ABC og TDABC brukes i mindre grad. Blant de andre styringsverktøyene finner vi at budsjett er mest utbredt, etterfulgt av benchmarking og balansert målstyring. Studien viser at nytten av styringsverktøyene avhenger av hva de brukes til. Vi finner at nytten av bidragsmetoden og ABC har en sammenheng med bruk av kalkulasjon til lønnsomhetsvurderinger, mens nytten av TDABC har en sammenheng med bruk av kalkulasjon til prissetting. For de andre styringsverktøyene finner vi sammenhenger mellom i) nytten av budsjett og bruk av budsjett til planlegging, ii) nytten av benchmarking og bruk av benchmarking til både intern sammenligning og ekstern sammenligning mot de nærmeste konkurrentene og iii) nytten av balansert målstyring og bruk av finansielle måltall. For å undersøke sammenhengen mellom bruk av styringsverktøy og lønnsomhet benyttet vi to ulike mål på lønnsomhet, ett objektivt og ett perseptuelt. Det objektive målet bestod av bedriftenes gjennomsnittlige totalkapitalrentabilitet de siste tre årene, mens det perseptuelle målet ble konstruert ved hjelp av tre spørsmål om bedriftenes vurdering av egen prestasjon. Vi finner en positiv sammenheng mellom perseptuell foretaksprestasjon og bruk av aktivitetsbasert kalkulasjon, og mellom perseptuell foretaksprestasjon og balansert målstyring. Vi finner også en negativ sammenheng mellom totalkapitalrentabilitet og bruk av bidragsmetoden.