Skattenivået til Norges rikeste : en analyse av skattebyrden i 2014 og formuesskattens regelendringer mellom 2006 og 2014

Abstract

I denne oppgaven belyser vi skattenivået til Norges 400 rikeste familier. Vi gjør dette ved å ta utgangspunkt i Kapitals liste over Norges 400 rikeste personer og deres formue. Kapital bygger sin liste på styring og kontroll, ikke formelt eierskap. Denne formuen kan derfor være fordelt på flere personer gjennom formelt eierskap, og kan sies å være en familieformue. Da vi i stor grad belyser skattenivået gjennom Kapitals anslag på reell formue har vi kartlagt de nærmeste slektningene til disse 400 personene. I problemstilling 1 belyser vi skattebyrden til Norges 400 rikeste familier i 2014. Oppgaven er begrenset til å se på personlig skatt, det vil si inntekts- og formuesskatt. Vi finner at familiene på et aggregert nivå betalte en formuesskatt som tilsvarer 0,24 prosent av den reelle formuen. Denne effektive formuesskattesatsen er derimot svært ulik for de ulike familiene, og varierer fra 0 til over 2 prosent. Dette skyldes at ulike formuesobjekter har svært ulik verdsettelse. Som et alternativt mål på skattebyrden har vi sett at utlignet skatt tilsvarer 7,5 prosent av avkastningen de har hatt på formuen fra 2014 til 2015. Vi ser i tillegg at avkastningen de har hatt på formuen er 5,8 prosent, noe som er betydelig større enn veksten i økonomien. Dette gjør at de rikeste familiene i Norge med dagens skattenivå vil få en større og større andel av den totale formuen i samfunnet. I problemstilling 1 har vi også sett på formuesskattens betydning for skattebyrden. Vi ser at formuesskatten er svært viktig, og står for 57,1 prosent av skattene de betaler. Uten en formuesskatt vil skattebyrden bli betydelig redusert, og disse familiene vil ikke bidra til et progressivt skattesystem. I problemstilling 2 har vi sett om regelendringer i perioden 2006 til 2014 har påvirket formuesskatten til Norges 400 rikeste familier. Våre analyser viser at den effektive formuesskattesatsen har økt med 56 prosent. Dette fordi verdsettelsen av den reelle formuen har økt skattegrunnlaget. Utregningsreglene har også bidratt til økt formuesskatt.