Norske husholdningers timingevne i aksjefond : en kvantitativ analyse av husholdningers timingevne og psykologiske fallgruver i en investeringsprosess.

Abstract

I denne oppgaven undersøker vi husholdningers timingevne i det norske aksjefondsmarkedet. Målet på timingevne er prestasjonsgapet, som er differansen mellom husholdningens avkastning og avkastningen i fondene de er investert i. Vi undersøker også hvilke karakteristikker ved fond og husholdninger som kan predikere timingevne. Oppgaven bygger på tidligere forskning av blant annet Stephen L. Nesbitt (1995) og Friesen & Sapp (2007). Vi bidrar til forskningsfeltet ved å introdusere en analyse av enkeltindividers timingevne i norske aksjefond, et område som i Norge og verden forøvrig, er lite utforsket. I perioden 2006-2015 viser vi at, for hver krone investert, førte dårlig timing til at husholdningenes aksjefondsavkastning ble redusert med 0,4 % i året. Vi deler fondene inn i grupper etter geografisk investeringsområde, og finner at midler investert i nordiske og globale fond oppnådde en mindreavkastning i forhold til fondene på henholdsvis 0,39 % og 1,09 %. For husholdninger som investerte i norske fond finner vi ingen forskjell. Analysen viser også at husholdninger som velger fond med høy historisk avkasting, er de som timer investeringene dårligst. De reduserte dermed gevinsten de fikk som følge av å velge ”gode” fond. Et betydningsfullt funn i analysen er at menn er signifikant dårligere til å time fondsmarkedet enn kvinner. En gjennomsnittlig kvinne oppnår årlig 1,78 % høyere avkastning enn en gjennomsnittlig mann som følge av timing. Resultatene tyder på at dette skyldes at kvinner er flinkere til å holde investeringene over tid, og at de i større grad er trofast til spareavtaler. Resultatene viser også at kunder som følger en ren spareavtalestrategi har så mye som 2,7 % høyere avkastning enn de som ikke gjør det.