| dc.description.abstract | Hovedformålet med denne utredningen var å se på endringer i befolkningens selvopplevde helse. Befolkningens helse blir delt inn i tre hovedfaktorer: forventede leveår, sykdomsutbredelsen og effekten av sykdommer og aldring. Temaet ble tilnærmet gjennom forventede kvalitetsjusterte leveår og helsekapital for en verdsettelse i kroner.
Data om dødeligheten og forventede leveår er hentet fra den periodiske dødelighetstabellen. For data relatert til selvopplevd helse og sykdomsbildet ble levekårsundersøkelsene utarbeidet av SSB benyttet. Det ble fokusert på perioden 1995-2012 av hensyn til tilgjengelig data om sykdomsbildet og selvopplevd helse. Verdien av et leveår er i utredningen satt lik 972 793 2012-kroner. Beløpet er basert på en tidspreferanse på 3 % og en verdi av et statistisk liv på 30 millioner kroner. Verdien er holdt konstant gjennom perioden, samt for alle aldre.
Basert kun på antall leveår har helsen økt i perioden. Forbedringene er større for de eldre, både i absolutt og relativ forstand. Økningen er videre større for menn enn kvinner i perioden for de fleste aldre. Omfanget er i størrelsesordenen 1.5 til 2 ganger høyere. Kvinners helsekapital, for alle aldre, er fremdeles høyere enn for menn.
Resultatene med hensyn til kvalitetsjusterte leveår er preget av stor usikkerheten. Denne usikkerheten er relatert til relativt få observasjoner i datagrunnlaget, klassifisering av sykdomsgrupper, estimering av sykdomsforekomster og mulige ulikheter i levekårsundersøkelsene mellom periodene. Analysen antyder mulige forbedringer i helsen relatert til reduksjoner i sykdomsutbredelsen på et aggregert nivå. Videre er det antydninger til forbedringer i effekten på helsen av noen somatiske sykdommer. Det er en mulig økning i andelen yngre som oppgir tegn til psykiske helseproblemer. Menn har nesten gjennomgående sett forbedringer i helsen i perioden. Yngre kvinner har sett reduksjoner i helsen som ikke kan forklares gjennom sykdomsbildet. Eldre kvinner viser antydninger til forbedringer i helsen gjennom endringer i utbredelsen- og effekten av sykdommer.
Helseforbedringene er større enn økningen i de aggregerte helseutgiftene per innbygger i samme tidsperioden. | nb_NO |
