dc.contributor.author | Eriksen, Birthe | |
dc.contributor.author | torstein, nesheim | |
dc.date.accessioned | 2016-08-29T13:16:25Z | |
dc.date.accessioned | 2016-09-08T07:33:44Z | |
dc.date.available | 2016-08-29T13:16:25Z | |
dc.date.available | 2016-09-08T07:33:44Z | |
dc.date.issued | 2016 | |
dc.identifier.citation | Søkelys på arbeidslivet 2016, 32(01-02):162-170 | nb_NO |
dc.identifier.issn | 1504-7989 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2405273 | |
dc.description | - | nb_NO |
dc.description.abstract | Implementeringen av vikarbyrådirektivet har ikke medført store endringer i norsk rett, slik Ann Cecilie Bergene og Keith D. Ewing påstår i artikkelen: «Vikarbyrådirektivet: Liberalisering eller likebehandling?» Innenfor rammene av direktivets skjønnsmyndighet har det enkelte EU/EØS-land sine unike implementeringsprosesser med utgangspunkt i nasjonale rettslige, kulturelle og historiske forhold. I Norge har disse faktorene blant annet gitt fagbevegelsen stor innflytelse på den politiske debatten, noe som har bidratt til å hindre en økt liberalisering av adgangen til å benytte innleide arbeidstakere. Så langt er det kun bestemmelsene som tar sikte på å styrke innleide arbeidstakeres rettsstilling som har blitt en del av norsk rett. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.rights | Navngivelse-Ikkekommersiell 3.0 Norge | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc/3.0/no/ | * |
dc.title | Vikarbyrådirektivet: Trollet som sprakk - Kommentar til Bergene, A.C. & Ewing, K | nb_NO |
dc.type | Journal article | nb_NO |
dc.date.updated | 2016-08-29T13:16:25Z | |
dc.source.pagenumber | 162-170 | nb_NO |
dc.source.volume | 32 | nb_NO |
dc.source.journal | Søkelys på arbeidslivet | nb_NO |
dc.source.issue | 01-02 | nb_NO |
dc.identifier.cristin | 1354624 | |