Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorEriksen, Birthe
dc.contributor.authortorstein, nesheim
dc.date.accessioned2016-08-29T13:16:25Z
dc.date.accessioned2016-09-08T07:33:44Z
dc.date.available2016-08-29T13:16:25Z
dc.date.available2016-09-08T07:33:44Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.citationSøkelys på arbeidslivet 2016, 32(01-02):162-170nb_NO
dc.identifier.issn1504-7989
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2405273
dc.description-nb_NO
dc.description.abstractImplementeringen av vikarbyrådirektivet har ikke medført store endringer i norsk rett, slik Ann Cecilie Bergene og Keith D. Ewing påstår i artikkelen: «Vikarbyrådirektivet: Liberalisering eller likebehandling?» Innenfor rammene av direktivets skjønnsmyndighet har det enkelte EU/EØS-land sine unike implementeringsprosesser med utgangspunkt i nasjonale rettslige, kulturelle og historiske forhold. I Norge har disse faktorene blant annet gitt fagbevegelsen stor innflytelse på den politiske debatten, noe som har bidratt til å hindre en økt liberalisering av adgangen til å benytte innleide arbeidstakere. Så langt er det kun bestemmelsene som tar sikte på å styrke innleide arbeidstakeres rettsstilling som har blitt en del av norsk rett.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.rightsNavngivelse-Ikkekommersiell 3.0 Norge*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc/3.0/no/*
dc.titleVikarbyrådirektivet: Trollet som sprakk - Kommentar til Bergene, A.C. & Ewing, Knb_NO
dc.typeJournal articlenb_NO
dc.date.updated2016-08-29T13:16:25Z
dc.source.pagenumber162-170nb_NO
dc.source.volume32nb_NO
dc.source.journalSøkelys på arbeidslivetnb_NO
dc.source.issue01-02nb_NO
dc.identifier.cristin1354624


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse-Ikkekommersiell 3.0 Norge
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-Ikkekommersiell 3.0 Norge