Forutsigbarhet i pengepolitikken : en empirisk analyse av overraskelser tilknyttet Norges Banks pengepolitikk

Abstract

Norges Banks rentesetting er myndighetenes viktigste verktøy for å styre den økonomiske utviklingen på kort sikt. Siden innføringen av inflasjonsmålet i 2001 har Norges Banks målsetning vært å føre en åpen og forutsigbar pengepolitikk. Denne oppgaven analyserer forutsigbarheten til Norges Bank i perioden 1999 til 2015. Videre undersøker vi om perioden med sentralbanksjef Olsen har hatt større overraskelser enn perioden med tidligere sentralbanksjef Gjedrem. I tillegg undersøker vi hvorfor overraskelsene har endret seg. Motivasjonen for denne oppgaven er at det ikke er tidligere forskning på denne spesifikke utviklingen i forutsigbarheten. Vi ønsker derfor å belyse utviklingen i norsk pengepolitikk i senere tid. Analysen av pengepolitikkens forutsigbarhet er todelt. Vi undersøker først overraskelsene kvantitativt gjennom en grafisk analyse med fokus på de enkelte overraskelsene i den senere perioden. Dette er for å skape mulige hypoteser om og hvorfor forutsigbarheten har endret seg. Deretter, med utgangspunkt i tidligere forskning om forutsigbarheten til sentralbanker, konstruerer vi vår egen regresjonsmodell der vi undersøker overraskelser i pengemarkedsrenten på dager med rentemøte. Fra den empiriske analysen finner vi at Norges Bank overrasker markedsaktørene gjennom sin publisering av styringsrenten på rentemøtedager. I tillegg finner vi at forutsigbarheten til Norges Bank har blitt redusert i senere tid med Olsen som sentralbanksjef, sammenlignet med perioden til tidligere sentralbanksjef Gjedrem. Videre ser vi at forutsigbarheten har blitt redusert fordi Norges Bank har utfordringer med å kommunisere vektleggingen av ett av sine mål, nemlig at pengepolitikken skal være robust mot oppbygging av finansielle ubalanser.