| dc.description.abstract | Formålet med denne masterutredningen er å undersøke hvilke faktorer som ledet frem til
Krimkrisen i Bergen og avgjøre hvorfor byen ble så hardt rammet. Utredningen vurderer
årsaker til krisen ved å analysere den i et økonomisk-historisk perspektiv.
I hovedsak har vi benyttet kvantitative data fra Norges Bank, Statistisk Sentralbyrå og
økonomiske artikler. De kvalitative kildene amtmannsberetningene, stortingsforhandlinger,
historiebøker og jubileumsbøker til flere banker blir brukt for å underbygge det kvantitative
datamaterialet. Tilnærmingsmetoden er induktiv, der teori brukes for å belyse empirien. Til å
analysere de kvantitative kildene brukes HP-filter for skille sykelkomponent fra trend, slik at
eventuell overoppheting i økonomien kan avdekkes. Det har videre blitt benyttet
korrelasjonsanalyser for å påvise sammenhenger mellom makroøkonomiske variabler og
glidende gjennomsnitt for å identifisere markedssentiment.
Funnene i denne utredningen er at økonomien i Bergen i 1850-årene ble overopphetet av et
etterspørselssjokk og en internasjonal pengerikelighet knyttet til Krimkrigen (1853-1856).
Testene i denne utredningen påviser en innenlandsk monetær ekspansjon frem til 1856 og en
kontraksjon i årene etter. Bevegelsene i de monetære størrelsene samvarierer med
produksjonsgapet. Det er også påvist at de monetære størrelsene er ledende indikatorer for
boligprisindeksen i Bergen.
Utredningen er begrenset til å gjelde perioden frem til krisens slutt, og diskuterer ikke
potensielle langtidsvirkninger forårsaket av krisen. Krimkrisen i Bergen er heller ikke
sammenlignet med andre historiske kriser i denne utredningen.
Dette er første gang Krimkrisen er blitt analysert metodisk i en helhetlig studie. Utredningen
gir en inngående analyse av krisens årsakssammenhenger på bakgrunn av tilgjengelige
kvalitative og kvantitative data. Funnene fra utredningen kan bli benyttet til videre
komparative krisestudier. | nb_NO |
