Bruken av Norges inntektsvekst : utvikling i volatiliteten i norsk økonomi og fordeling av inntekstveksten mellom privat og offentlig sektor

Abstract

Denne masterutredningen studerer oljepengebruken i Norge i et todelt perspektiv. Den første delen tester handlingsregelens påvirkning på volatiliteten i norsk økonomi i en internasjonal sammenheng. Selv om Norge har begrenset oljepengebruken, har Norge og Canada hatt omtrent lik reduksjon i volatiliteten i BNP etter innføringen av handlingsregelen i 2001. Den oljerike canadiske provinsen Alberta har derimot hatt en økning i volatiliteten i BNP. I likhet med Norge har Alberta et petroleumsfond, men sparekulturen har aldri blitt den samme. At Alberta, i motsetning til Norge, har brukt olje- og gassinntektene tilnærmet løpende kan være en forklaring til volatilitetsforskjellen i BNP. Alberta har i tillegg en høyere og mer volatil arbeidsledighet enn Norge. I den andre delen studeres hvordan bruken av den generelle inntektsveksten i Norge, inkludert inntekter fra olje- og gassvirksomheten, har blitt fordelt mellom offentlig og privat konsum. Resultatene viser at det totale konsumet siden 1990 til i dag har blitt rettet mer mot privat konsum. En forklaring kan være at skattebyrden har blitt redusert til tross for at offentlige konsum har hatt en stabil utvikling. Samtidig har oljepengebruken stadig blitt større. Vi finner det sannsynlig at produktivitetsveksten har vært lavere i offentlig sektor enn den som observeres i privat sektor. Det betyr at enhetskostnadene i offentlig tjenesteproduksjon har økt over tid. Vi ser dermed tendenser til Baumols syke i norsk økonomi. Det betyr at offentlig sektor blir bygget ned, relativt til privat sektor. Denne relative kostnadsøkningen kan se ut til å bli dekket av uttak fra SPU istedenfor å øke skatteprovenyet.