Pensjonskapitalbevis - en dyr affære? : en analyse av kostnader og prestasjoner

Abstract

I denne utredningen analyseres kostnader tilknyttet pensjonskapitalbevis og prestasjonen til underliggende aktive pensjonsfond. Kostnader og prestasjoner vurderes i forhold til billigere passive alternativer. Bakgrunnen for denne oppgaven er at nordmenn tilsynelatende mangler oversikt over kostnadene tilknyttet sine pensjonskapitalbevis og fondene de er investert i. Samtidig øker antall utstedte pensjonskapitalbevis kraftig. Høy grad av taps- og risikoaversjon blant norske forbrukere taler for å vurdere prestasjonen til norske pensjonsfond i lys av nedsiderisiko. Analysen innledes med en fremstilling av de totale kostnadene tilknyttet pensjonskapitalbevis. Vi undersøker de tre største tilbyderne i Norge, og sammenligner disse med det vi anser som tilbyder av beste praksis. Resultatene viser at majoriteten av pensjonskapitalbevisene har en saldo som innebærer maksimal belastning av gebyrer i prosent av saldo. Sammenlignet med tilbyder av beste praksis belastes disse mer enn fem ganger så høye gebyrer, uavhengig av risikoprofil. Videre analyseres utviklingen de neste 30 årene med bakgrunn i forventet realavkastning på aksjer og renter. Vi finner at gebyrene halverer sluttsaldo for majoriteten av pensjonskapitalbevisene. Gebyrene medfører at både lave og høye saldostørrelser risikerer negativ akkumulert avkastning etter 30 års sparing. Potensielle årsaker til de høye kostnadsnivåene kan være manglende bevissthet blant forbrukerne og tåkelegging av priser blant tilbyderne. I prestasjonsanalysen vurderes de aktive pensjonsfondene i hver risikoprofil mot en investerbar benchmark bestående av et passivt alternativ. Analysen viser innledningsvis at de aktive pensjonsfondenes suksessrate reduseres fra 60 til 40 % når administrasjonsgebyret på pensjonskapitalbeviset inkluderes. Videre undersøker vi prestasjonen av pensjonsfondene når avkastningen justeres for total- og nedsiderisiko, eksklusiv administrasjonsgebyr. De risikojusterte prestasjonsmålene er i hovedsak samstemte, og viser at de aktive pensjonsfondene presterer jevnt med sine passive peers. Dette betyr at taps- og risikoaverse forbrukere hverken påtar seg mindre nedsiderisiko eller oppnår høyere risikojustert meravkastning ved å investere pensjonskapitalbeviset i aktive pensjonsfond.