Innovatører i norsk lakseoppdrett : en ikke-parametrisk effektivitetsanalyse av norsk lakseoppdrett

Abstract

Denne oppgaven har til hensikt å analysere effektivitets og produktivtetsendringer oppdrett 2010-2014. På grunnlag av effektivitets- og produktivitetsestimeringene av bransjen har innovatørene blitt identifisert, og videre mulige faktorer som fremmer innovasjon avdekket. Datagrunnlaget er innhentet fra Fiskeridirektoratet. Vi har fått adgang til deres observasjoner som benyttes i den årlige lønnsomhetsundersøkelsen for produksjon av laks og regbueørret. Denne undersøkelsen har blitt gjennomført årlig siden 1982. For å estimere effektivitet og produktivitet har henholdsvis er DEA og Malmquist produktivitetsindeks blitt benyttet. For å teste modeller er det blitt utført banker-tester. Forskningsmodellen som benyttes i analysen består av 5 inputvariabler og 1 outputvaribel. Inputvariablene er fôrforbruk, smoltkostnad, andre driftskostnader, betalte arbeidstimer, og utnyttet kapasitet, mens produsert mengde laks brukes som outputvariabel. For å utføre beregningene har dataprogrammet ”RStudio” (versjon 0.99.903) blitt brukt med programpakken ”R” (versjon 3.3.1) og tilleggspakkene ”Benchmarking”, og ”censReg”. Ved å dekomponere Malmquist indeksen har det blitt sett nærmere på kilder til produktivitetsendringer, samt identifisert de innovative selskapene som har flyttet fronten fremover hvert år. Denne identifiseringen ble gjort etter fremgangsmåten introdusert av Fâre, Grosskopf, Norris, og Zhang (1994). Resultatet fra effektivitetsanalysene viser at gjennomsnittlig effektivitet har variert mellom 0,882 og 0,915 ved antakelse om variabelt skalautbytte. For hele perioden varierer produktiviteten, og den har en tilbakegang på 8,1% for i perioden 2010-2014. Dette bekrefter at næringen har stagnert i tråd med tidligere forskning. Med hensyn til størrelse, fant vi at innovatørene i gjennomsnitt var større enn de andre ved variabelt skalautbytte. De hadde også mye større volatilitet i andelen som drev med annen virksomhet, men den kunne gå begge veier, noe som kanskje tyder på at de er mer handlekraftige. Det som kanskje skiller seg mest ut, er innovatørenes økning i kapitalintensitet, eller hvordan andre driftskostnader stuper perioden de er innovatører. Ikke veldig overraskende, er også fôrforbruk og utnyttet kapasitet per produserte kilo relevant, siden det tross alt er faktorer som er med å bestemme effektiviteten.