Optimal utlånsfordeling : en analyse av utlånsfordelingen i person- og bedriftsmarkedet for Voss Sparebank

Abstract

De siste årene har utlån til personmarkedet økt til fordel for en reduksjon av utlån i bedriftsmarkedet i den norske banksektoren. Ifølge banknæringen skyldes dette strenge reguleringer og høye kapitaldekningskrav som svekker lønnsomheten i bedriftsmarkedet. Videre innehar bedriftsmarkedet høyere risiko, og samlet har dette bidratt til en utlånsvridning av bankenes forvaltningskapital. Den samme trenden i utlånsvridning ser man for Voss Sparebank. På bakgrunn av dette er utredningens formål å avdekke en optimal utlånsfordeling for Voss Sparebank i perioden 1993 til 2015. Basert på bankens ønske om lav grad av risikoeksponering, har en utlånsfordeling på 73 prosent i personmarkedet og 27 prosent i bedriftsmarkedet vært ideell. Selv om denne utlånsfordelingen imøtekommer bankens målsetting om lav risikoeksponering, er den ikke nødvendigvis den mest optimale basert på bankens visjoner og overordnede strategier. Det er begrenset litteratur om bankenes optimale utlånsfordeling, og vi har ikke kjennskap til tidligere studier som beviser bankenes optimale allokering mellom person- og bedriftsmarkedet. Ved hjelp av økonomisk teori og empiri har vi beregnet risikoestimater og fastsatt lønnsomhetsdrivere for å avgjøre hva som kan være en optimal utlånsfordeling. Voss Sparebank er en lokalbank med god forankring til bygda. Kundemassen og utlånsporteføljen vil følgelig påvirkes av dette, og bankens strategiske fortrinn avhenger i stor grad av at banken er en lokal sparebank. På tross av dette finnes det begrensninger ved å være en lokalbank, og områder for utvikling og forbedring. Fokus på strategiske valg er derfor av stor betydning for lønnsomheten i banken.