Ledende indikatorer i norsk økonomi før og etter finanskrisen: En empirisk undersøkelse av perioden 2000-2016

Abstract

Denne masterutredningen undersøker hvorvidt det finnes tidsserier med ledende egenskaper for norsk økonomi i perioden 2000-2016. Utredningen kartlegger også hvorvidt disse egenskapene varierer over tid, særlig i perioden under og etter finanskrisen. Innledningsvis konstrueres det en referanseserie for norsk økonomi. Denne regnes for å være sammenfallende med den økonomiske utviklingen i landet, og danner sammenligningsgrunnlaget for de ulike testene. De empiriske undersøkelsene av tidsserienes ledende egenskaper er basert på bivariat Grangerkausalitet. I tillegg utføres det en korrelasjonsanalyse mellom de ulike økonomiske tidsseriene, deres laggede verdier og referanseserien. Fremstillingen påviser at flertallet av tidsseriene som var ledende i perioden 2000-2007 har svært svekkede ledende egenskaper i flere år etter finanskrisens utbrudd. Flere av disse har fortsatt ikke returnert til tidligere nivå, noe som kan antyde strukturelle endringer. Imidlertid gjør liten utvalgsstørrelse og svakheter ved bivariat analyse det utfordrende å konkludere hvorvidt endringene er permanente eller midlertidige. Analysen konkluderer med at tidsserier som vekst i innenlandsk kreditt til bedrifter, aksjeindeksen for industrien, oljeprisen og konkursindeksen viser ledende tendenser. Utviklingen i amerikansk og europeisk økonomi, representert ved Tyskland, har også klare ledende egenskaper. Disse egenskapene utnyttes i siste del av utredningen, hvor to sammensatte ledende indikatorer konstrueres. Avslutningsvis testes de ledende indikatorene med ulike heuristikker for å avgjøre hvor tidlig de eventuelt kan varsle endringer i økonomien. Dette sammenlignes med signaler fra OECDs ledende indikator for Norge. Resultatene viser at indikatoren som inkluderer utenlandske tidsserier har best ledeegenskaper, spesielt i perioder med stor markedsuro. Utredningens indikatorer har imidlertid et klart forbedringspotensiale sammenlignet med OECDs indikator. Analysene i utredningen er basert på beregninger utført i STATA, JDemetra+ og Excel.